Det står en gapahuk ved Ulvenäsmossen hvor vi tenkte å slå leir for kvelden, men der var det en familie med masse unger som hadde slått seg til. Neste plan var å padle inn i Mögesjön, men kartet lurte oss. Mögesjön ligger 4-5 meter høyere enn Töck med et lite fossefall ved Edet, akkurat ved inngangen til sjøen. Bærelysten var totalt fraværende, så kursen ble satt inn i den smale kanalen som leder til Strömmesjön. Her inne ligger Näset og den flotte lille holmen hvor oksene kom på besøk sist gang. Holmen måtte bare sjekkes, og til tross for en fersk kuruke ved leirplassen, valgte vi å slå oss til her for natten.

Leiren var kjapt etablert, og en hel, ferdigstekt kylling fant veien ned i sultne mager. Senere på kvelden dukket det opp noen grillpølser, og så fikk vi storfint besøk av Bache Gabrielsen før det var godnatt på sagbruket. Utover natta kjørte kvelds- og nattskiftet på akkord, men det er vi så vant til at det ikke plager oss nevneverdig..

"Møøøhh", sa det kl halv seks på morgenkvisten dagen etter. "Faen!", sa Håkon, "Nå igjen!!". Etter litt organisert panikk var leiren brutt på 10 minutter, men hvor var kuene og oksene?? De stod tydeligvis fortsatt på båsen, så alt roet seg, og det ble en laaang frokost. Stekt bacon i massevis, krepsehaler i massevis samt konjakk og kaffe smaker godt, også en grytidlig morgen.

Mens konjakken kildret våre ganer, kom en bever, eller "vea-eter" som Håkon kaller den, svømmende forbi. Den sanset overhode ikke vårt nærvær, og Tom ble så paff at kameraet ikke ble tenkt på før det nesten var for sent.

Etter nesten to timer frokost ble farkostene sjøsatt, og turen fortsatte nordover mot Strömmesjön og Östen. Det var blikk stille, bare insektsurr og fuglekvitter kunne sanses for dem som hører slikt...

Vi spekulerte på om broene i området virkelig fungerte, og ved nærmere ettersyn viste det seg at de var godt smurt, og tydeligvis omtrent i daglig bruk. Det var lite, faktisk utrolig lite, trafikk til helg og fellesferie å være. Sammenlignet med saltvannstrafikken på denne tiden, var dette rene paradiset.

På hele padlestrekningen vår, ca. 48 km, vokste det vannliljer langs breddene. På fredag stod de fleste i knopp, men på lørdag og søndag sprang alle sammen ut i full blomst. Vannliljene var hvite med unntak av de som befant seg på et bittelite område midt på østre bredd av Strömmesjön. På ca 10 kvadratmeter vokste det en hel koloni av rosarøde vannliljer. Merkelig, men utrolig vakkert.

Inne i Östen fulgte vi fortsatt østre bredd, og ved vestre Bergsviken lå det 12 - 14 kanoer på land, og det var et yrende, ungdommelig liv der. Lenger nord kunne vi beskue et ekstremt tilfelle av bygging i strandsonen før vi gjorde et forsøk på å komme inn i Ivarsbyälven. Der var det imidlertid stopp. Også her gjorde en nivåforskjell at vi hadde valget mellom å bære eller padle videre. Vi valgte å padle videre, denne gangen sørover på et blikkstille Östen. På Navarviksön lå det en gapahuk som selvfølgelig måtte inspiseres. Byggteknisk helt grei, men den manglet de korte sideveggene foran, noe som svekker brukbarheten ved vind fra nord.

Det ble en rolig padling sydover igjen til lilla Strömön. Varmen og turens karaktér gjorde at vi valgte å ta en tidlig kveld på denne flotte leirplassen. Tom "la seg nedpå litt" og sovnet kl 13.30, mens Håkon spiste litt først og sagde litt tømmer han også. Etter at vi våknet uttrykte Håkon en idé om å skjære kajakkstrips av kryssfinér. I samme øyeblikk satte en humoristisk sydvestergötlandsk latterhund i gang å skratte oppe i åssiden på andre siden av vannet. Den lød så lattermild at vi måtte trekke på smilebåndet vi også. Men Håkon tok likevel idéen sin med seg hjem for senere utprøving. Etterpå ble det en avslappende lørdagskveld med gode samtaler og stille ettertanke. Bache Gabrielsen kom atter på besøk, denne gang i følge med en spansk venn, Palacio de La Vega, som hadde begynt å dra litt på årene.. I nord hauget det seg opp store svarte skyer, og sommertordenen rullet jevnt og trutt. Våre bange anelser gjorde at vi klargjorde leiren i påvente av store nedbørsmengder. Tom var imidlertid så freidig at han så mot nord, støtte padleåren i bakken og sa: "Thou shalt not pass...". og slik ble det. Skyene forble i nord, og vi gikk til ro ca. halv elleve. Sagbruket holdt forresten stengt denne natten, merkelig nok.

Søndagen opprant med tåkeskyer og stille vær. Det ble en rolig og behersket frokost, leiren ble brutt i ro og mak før kajakkene atter var på vannet klokken 09.00. Vi brukte litt tid på å ta bilder, og ved Näset fikk Tom tatt bilder av "morgenplagerne" som to ganger hadde jagd oss opp fra soveposene.

Töck lå som et speil da turen ble lagt nedom gapahuken ved Ulvenäsmossen for å forevige den. Den hadde en litt annen konstruksjon enn de andre. Her hadde man bygd gapahuken av like, firkantede materialer, for så å kle inn hele greia med buet panel... Merkelig, måtte jo være sløsing med materialer. Ellers fin huk, plass til 6 stykker ved overnatting.

Til slutt var vi nede ved Töckfors igjen, og vi måtte bære kajakkene og utstyret opp den bratte bakken til bilen. Turen var over, det gjenstod bare et besøk på handlesenteret før vi dro. Og her kom turens eneste negative opplevelse. De hadde ikke fersk knoke til Håkon!! Håkon er en hund etter fersk knoke, så skuffelsen stod klart i ansiktet hans etter å ha vært innom nesten alle kjøttdiskene. Ja, ja, noe skal det være.. Turen hjem gikk greit.

Dette var en fin, men slapp tur. Mye fugl å se, men bemerkelsesverdig lite dyr?

Takk for følget på denne turen, vi sees kanskje igjen senere?

Tilbake til Startsiden

Tilbake til tursiden