”Det är inte lov att bära..”
Klikk på bildene for forstørrelser.
Tekst og bilder av Håkon Olsen og Tom Bastiansen
 Padleruten vår |
Opptakten til turen kom da Håkon begynte
å finlese turberetningen fra Kanalpadlingen
2004 og sende mail til Tom om mulig feil angående et spørsmålstegn
i en bildetekst… DA skjønte Tom at en ny tur var i emning. Håkon hadde studert kartet over svenske vannveier rett på innsiden av Marker og Rømskog kommuner, og hadde ruta klar. Konene bekreftet at nærmeste helg var fri for arbeid i heimen, og værutsiktene var særdeles gode. Transporthjelp ville de ikke høre noe om, men bilene stod til vår disposisjon hele helgen, og slikt er sjelden vare. Vi kastet alle bekymringer på havet og bestemte en ”tredagers” i EU-kontrollert sone. Tom residerte på hytta i Skjeberg. Da fredagen kom, heiv Håkon
seg av gårde med mat og utstyr i bagasjen, og kajakk på
taket, for å møte Tom i ferierende omgivelser. |
|
| Ettermiddagsværet var strålende ved ankomsten på det lille tettstedet. Håpet om å finne et detaljkart over padleruten på ICA-landhandleriet ble gjort til skamme, og oversiktskartet som Håkon hadde fått ristet ut fra Internett måtte være bra nok. Vel, vel, vi har veivet etter dårlige kart før, og sør er jo lett å finne… Bil nr to var raskt parkert, alt ble lastet av og kajakkene sjøsatt. Deretter en rask orientering for å få orden på kart og himmelretninger, og så var det bare å begynne å nyyte… Utskipningen gikk så kjapt at ”dokumenteringen” gikk i glemmeboken… Vi begynte med å padle nordover da et avmerket sund på kartet ikke eksisterte i terrenget. Et sveip rundt Navarviksön brakte oss på rett kurs. Helt på tuppen av halvøya sto det en gapahuk, eller vindskydd, som svenskene kaller det. Her campet et par kanopadlere, og etter den obligatoriske vinken satte vi nesa sørover mot det som skulle bli vår første overnatting. Nå må det nevnes at Håkon irriterer seg grenseløst over norske myndigheter som ikke klarer å få satt ut slike gapahuker i alle skoger, og ved alle små og store vann hvor folk ferdes. Svenskene gjør det for ”friluftsfrämjandet”, og det burde man få til i Norge også. De er ypperlige som le for vær og vind, og alle tiders å overnatte i. |
||
Det tok ikke mye padling før Östen
smalnet inn og nærmest ble til en elv. Vi ble litt forundret over
hvor mye bebyggelse det var langs breddene, med små og middelstore
gårdsbruk. Buskapen gresset fredelig helt ned mot vannet, men
Tom kunne ikke dy seg for å fortelle skumle historier om Herefordokser
som kastet seg i vannet for med tenner og horn å senke intetanende
kajakkpadlere som oss. |
 Håkon mot Strömmesjön |
|
 Idyllisk |
Fisk var det tydeligvis mye av i vassdraget, for vi så stadig småvák av en for oss ukjent fiskeart. Tom slo til igjen, og mente det var ”villsint morder-laue”, den svenske varianten av piraja. Suukk, hvor tar han det fra? |  Fine svingbroer |
|
Sjøene lå tett, så vi kom fra Östen
til Strömmesjön uten egentlig å være klar over
det. Her ble det veldig smalt og idyllisk. De gamle svingbroene som
finnes i området må betjenes med håndkraft hvis man
har båt høyere enn 2,5 meter, men for oss spilte jo ikke
det noen rolle.
|
||
| Kvelden falt på, og vi hadde sett etter en leirplass en stund da Näset åpenbarte seg med en liten øy. Håkon følte på seg at her var det en brukbar leirplass, og gikk i land for å sjekke. At plassen var bra ble helt klart da Håkon begynte en liten dans midt inne på øya. Det var en ”KONGELEIR”, og vi annekterte den omgående. |  Inn til første leirplass |
 På land første leirplass |
|
Lavvoen ble reist, og på kort tid var den første leiren et faktum. Tom prøvde fiskelykken, for øvrig uten hell, mens Håkon plukket alle de soppene han fant på øya. Kveldsmaten ble ordnet, og utover kvelden ble vi sittende å småprate og drikke kaffe. Det var litt båttrafikk, men den foregikk i ordnede former på den smale elva. Senere på kvelden ble soveposen svært forlokkende. Vi gav etter for fristelsen og sovnet snart til lukten av myggrøkelse og lyden av et storlom-par som fløy forbi. |  Meget bra beliggenhet |
MØØØH!!! Heh? Kuer?
Solen hadde så vidt gnidd surket av øyekroken da Håkon
stod opp for å sjekke hvor lyden kom fra. En flokk med okser av
det store slaget var nede ved vannkanten og sto og stirret over mot
leiren. Da skjønte vi hvorfor det var møkk på holmen.
Dyra kunne bare vasse over og gjemme seg i skogholtet hvis varmen ble
for ille. Hmmm.. Håkon liker ikke okser, spesielt ikke rundt telt,
så leiren ble raskt og stille pakket ned i kajakkene. |
 Tidlig avreise |
 Morgentåke |
Stemningsfull morgen |
Tom skjønte at Håkon var keen på
å komme av gårde, men han sa ikke noe. I det vi stille og
rolig gled ut på elva, satte den første oksen bena i vannet… |
 Bro i ødemarken uten vei... |
 Morgenstemning |
Morgenen var stille og klar, med litt tåke på vannet. Elven munner ut i Töck som ligger på 110,5 m.o.h., og vi var omtrent halvveis til Töckfors. De smale partiene var tilbakelagt, og sjøen begynte umerkelig å bli bredere. Fuglelivet var aktivt og støyende mens vi passerte gårdene og de små grendene. Tom fikk se traner for første gang, og Håkon observerte sin første skogsdue. | |
 Blikk stille |
 Inn til brunsj |
 Mr. Lee og Tom |
| Ettersom dyra hadde lurt oss for frokost, var et velegnet spisested høyt på ønskelisten. Vi gjorde strandhogg på en liten holme rett sørøst for Bryngelsbyn. Tom disket opp med nudler fra Mr. Lee og Toro ”rett i koppen”, mens Håkon tok seg et forfriskende bad i det rene, klare vannet. | ||
Kursen ble deretter satt mot Töckfors og slusene. Like etter møtte vi en gjeng kanopadlere på vei nordover. De sang og jublet på flere tungemål, og da nesten alle sammen hilste med åra, skjønte vi at det var flere utlendinger enn svensker i dét følget. Grunnet dårlig kart kom Töckfors litt overraskende på oss. Vi padlet inn til venstre i noe som så ut som en blindvei, padlet ut igjen og ned til en bro hvor kirken lå på østsiden og Vandrerhemmet på vestsiden. Tom stakk innom for å forhøre seg. Etter litt prat fram og tilbake med en totalt uvitende tenåring bak resepsjonsdisken, la vi ut igjen, padlet inn i det vi trodde var blindveien, og fant slusene rett rundt svingen. |
||
 Feil vei |
Siden det var ferietid skulle man tro at det var litt trafikk rundt slusene, men der tok vi sørgelig feil. Sluseanlegget i Töckfors har to kammer, men med en til to kilometer mellom dem. Det er kun én slusevokter, og han kjører moped fram og tilbake. Ved vår ankomst var det ingen slusevokter å se, så vi satte oss til å vente. Tom stakk innom ICA for å handle litt, men utvalget der er helt klart ikke beregnet på kajakkpadlere med behov for små enheter. | |
Etter en lang stund fant vi ut at vi likegodt
kunne bære kajakkene forbi den første slusa, for så
å bli sluset ved den nedre. Bæringen gikk greit, og vi padlet
videre til nedre sluse. Der ble vi liggende å vente på oppslusing av et par fritidsbåter og noen kanoer. Den smålubne, flintskallede slusevokteren stod og brukte kjeft på dem han sluset opp da han fikk se kajakkene som lå og ventet. Tydelig overrasket og litt irritert kom ”slusegeneralen” bort til oss med en morsk mine og spurte inkvisitorisk: ”Hur kom ni hit!?”. ”Vi bar.” svarte Håkon forklarende, noe som burde vært selvinnlysende. ”Det är inte lov att bära, såg ni inte skylten?” bjeffet slusediktatoren. Skilt?? Om forbud mot å bære kajakker?? Vi hadde så visst ikke sett noe skilt med bæreforbud… Vi mener... om vi har lyst til å bære kajakkene våre herfra og tilbake igjen, så er det vår sak, og ikke en gretten slusehersker i fra Sverige.. Han oppdaget plutselig at kajakkene våre var av tre og tødde opp litt. Så sa han at det var nok en times ventetid, for han måtte opp og sluse ved den andre slusa. Han skjønte nok øyeblikkelig hvor urimelig det lød, for han kom tydeligvis på bedre tanker. Dermed loset han oss inn i slusa hvor vi pent fikk betale full pris for to slusinger. Deretter åpnet han for vannet, trakk på seg eggeskallhjelmen, tråkket i gang moppa si og la i vei mot nordre slusekammer. Tilbake stod en guttunge som skulle åpne sluseporten for oss når vi endelig var nede på 102 m.o.h. Krapylet klarte å få en meters åpning, og vi fikk lirket oss ut sammen med et forskremt par i en kano. |
||
 Oppslusingen gikk bra |
 Tom i slusa |
 Håkon i slusa |
Ofte hekter vi oss opp i en setning som
vi får høre på turene våre. Geir og Håkons
julepadling i 2001 nedkom med setningen: ”Så där gör
ingen svensk!..” sagt av en forskrekket dame da gutta skulle starte
padlingen mot Söö. Geir
og Toms Sverigetur i mai 2003 nedkom med: ”Det blååser
väl der ute?” og ”Oi, det va hårdingar!”
fra en eldre svenske i Hamburgsund da han hørte vi skulle padle
til Norge i blåsten og regnet. Denne turens setning må bare
være: ”Det är inte lov att bära…”,
utgytt av en slusetømmer som fikk fullt betalt for halv jobb,
og som aldri kommer til å få noen pris for god kundebehandling.
|
||
| Nå var vi ute i forløperen til Foxen, og ble
møtt av en tysk familie som skulle oppover til Östen i to
søkklastede tomannskajakker. Nedre del av Töckfors er et industrifelt, og nærmest slum. Vi hastet av gårde sørover på vestsiden av Stenbyön, krysset over mot østsiden av Uppransön og nedover mot Sundsbyn. Vi passerte et fiskeoppdrettsanlegg rett før Västra Fågelvik, passerte under en knall blå bro og padlet ut i Foxen. På høyresiden lå Västre Fågelvik kirke fra 1859 vakkert til helt nede ved sjøen. Tiden var nå inne for et par transportetapper.
Foxen er stor, og det skulle bli et par krysninger over åpent
innhav. Først padlet vi til Bruntorpudden og deretter til Tarsudden.
Det er omtrent ikke sandstrender rundt Foxen, kun små og store
steiner på strendene, bortsett fra der hvor noen har ryddet. Til
gjengjeld er vannet særdeles klart og fint. Sulten begynte å
gnage litt i tarmene, så da Klavenäsholmene dukket opp, ble
vi enige om å gå i land og spise. |
 Västre Fågelvik kirke |
|
Stor furu rett på fjellet |
Dagen var på hell, og vi begynte
å se etter en leirplass. Det var ikke lett, strendene besto som
sagt av stein, og terrenget innenfor var lite egnet for lavvo. Etter
en stund kom vi over en utmerket svensk gapahuk på innsiden av
en fin sandstrand med et bekkeos, og vi gikk i land for å se på
lokalitetene. ”Kattbäcken” stod det på et skilt
over huken. Det var en fin plass, men kvelden var enda ung. Tom syntes
man skulle padle litt lenger sørover før det skulle slås
leir, og slik ble det. |
|
|
Terrenget endret seg ikke til det bedre. Vi padlet langt
og lenge, og begynte å angre litt på at vi forlot gapahuken.
Vi tittet nærmere på en diger furu som så ut til å
stå rett på fjellet, og ved innløpet til sundet ved
Hestön så vi et hekkende fiskeørnpar, imponerende
i all sin prakt. En familie hadde slått seg til på et sted,
en seilbåt forsøkte seg et annet. En beverhytte ble også
sjekket opp underveis. |
 Fiskeørnpar i Foxen |
 Beverhytte |
| Det begynte å haste litt med å slå leir da vi så et lite elveos med en sandstrand og et flatt område på innsiden. Stedet ligger ved Kabuhulten, og plassen kom som bestilt. Vi var ikke sene med å få kajakkene på land og sette opp leiren. Mens vi tok en hvil i lavvoen, fikk Håkon øye på fem stk. storlom som grasiøst gled forbi på innsjøen, bare ti meter fra land. Da de fikk se at det var folk i lavvoen, lot de seg synke sakte lavere og lavere i vannet til de ble helt borte. Håkon kom aldri lenger enn til å feste synet på netthinna. | ||
 Leir 2 |
 Litt avslapning før kveldsmaten |
 Fin plass dette også |
 Steking av sopp |
Nå ble det pølsefest med stekt sopp og annet snadder. Freden senket seg over leiren, kaffen kom fram og allnaturen gjorde seg klar for hvile. Da kom det en kano med to danske damer om bord. De lette tydeligvis etter leirplass uten å lykkes. Det var god plass ved ”vår” strand, men de ville tydeligvis ikke trenge seg på. De fortsatte nordover, og det ble nok en sen kveld på damene. Nærmeste vettuge plass var ved Kattbäcken, minst 1,5 timers padling nordover. Ja, ja, de kom vel fram.. | |
|
Det ble en god natt med lite mygg. Håkon påstod
imidlertid at Tom hadde kappet opp et par favner ved i løpet
av natten, noe Tom ikke trodde noe på, han var jo helt utvilt.. |
||
 Håkon med elghorn på akterdekket |
Søndags morgen ble en rolig stund.
Vi lå et godt stykke foran skjemaet, og hadde bare å runde
odden som stakk ut mellom Foxen og Stora Lee før kursen gikk
inn til østre Otteid. Frokost ble inntatt og leiren brutt i ro
og mak. Rett før avreise fant Tom et elghorn som Håkon
pakket bak på kajakken for å ta med hjem.
|
|
Det var ikke lange padleturen før vi var ute
av EU og inne i ”annerledeslandet”. Turen inn til østre
Otteid foregikk i avslappende tempo med små ”innomturer”
hit og dit. Stranda dukket likevel opp så altfor tidlig. Helgens
padletur var over, nå gjenstod bare opplasting og henting av bil
i Östervallskog. |
 Tom ser på "krøllstein". |
 Her har det vært varmt en gang. |
| Etter å ha lastet om i de respektive bilene i Östervallskog
kjørte vi til Ørje, fulgte E18 til Elvestad, og deretter
Rv 120 til Våler og Moss. Padleturen var alle tiders, men det ble så rent for mye bilkjøring. På grunn av all fram og tilbakekjøringen stod triptelleren på rundt 300 km i hver bil, og det er altfor mye for ca. 40 km padletur… Så, på neste tur må vi enten få noen til å kjøre og hente, eller vi får padle tur-retur. |
 Avreise Otteid. |
|
Takk for følget på denne
turen…
Med hilsen fra Håkon og Tom. |
||
