Tilbake til Startsiden

Tilbake til tursiden

Enningdals-vassdraget starter i Nordre Boksjø (173 m.o.h.) rett nord for Kornsjø på grensen mot Sverige. Herfra går vassdraget sørover ca 30 km gjennom Søndre Boksjø (166 m.o.h.), Nordre-, Midtre- (141 m.o.h.) og Søndre Kornsjø (135 m.o.h.) på svensk side før det svinger vestover. Her faller det som Kynne älv 90 m gjennom mange fosser og stryk de 11 kilometerne ned til Søndre Bullaresjö (45 m.o.h.). Vassdraget går deretter norover via Långvallälven (ca. 1 km lang) gjennom Bullarebygden til Nordre Bullaresjö (39 m.o.h.), svinger seg videre nordover og kommer inn i Norge igjen ved Holtet. Herfra går vassdraget 13 km gjennom Enningdalen (som Berby elv) med Gatetjernet og Kirkevannet (37 m.o.h.) og Rørsvannet (17 m.o.h.) før det ender innerst i Iddefjorden.

Som man skjønner er det mange stryk og fosser på veien, og man må påregne en del bæring og trilling av kanoer eller kajakker om man ønsker å ferdes denne strekningen.

Håkon hadde drømt om å padle deler av dette vassdraget helt siden han hadde snakket med Roar Løken på Kanalpadlingen 2004. Dette var hovedårsaken til innkjøpet av "den gule bananen", og også medvirkende årsak til deltakelsen på elvepadlekurset i Sjoa.
Øvre del av Kynne älv har fuglebeskyttelse og totalt ferdselsforbud med båt og kajakk/kano i tiden 1.april til 15.juli, og laksefisket i Berby elv pågår fra 16.mai til 15.august, så Håkon planla å ta turen etter det. Han tenkte å ta turen alene, men ymtet frampå om at det hadde vært hyggelig med selskap.. Og Tom bet på - lettlurt som han er, jaaada. Tom hadde feriedager til gode, så den saken var grei. Men, dog med enkelte betenkninger. Tom liker ikke sterkt strømmende vann, og med de høydeforskjellene så han for seg padling i stryk og det som verre var. Men Håkon beroliget ham med at her gjaldt det "én for alle, alle for én". M.a.o., solidarisk bæring av kajakker på kronglete partier.

Kamerat Geir hadde sagt seg villig til å frakte Håkon og Tom til startpunktet i nordenden av Nordre Kornsjø, rett ved gården Skjeggerød. Her er det en liten båthavn som er grei å sette ut fra. Fredag kl.13.30 møttes vi hos Håkon på Jeløya og lastet opp på bilen til Geir. Bilturen til Kornsjø var enkel og grei, og veien til utsettingsstedet var lett å finne. Veien ned til vannet var stengt med en låst bom, men vi bar kajakkene og utstyret den siste lille biten til strandkanten.

Ekstraklær, kokeutstyr, soveposer, liggeunderlag, telt, mat, drikke, diverse sikkerhetsutstyr, kamera, kikkert, kajakktralle etc. veide mye og tok etterhvert stor plass. Etter pakkingen var kajakkene så tunge at vi lurte på om de i det hele tatt fløt.

Joda, kajakkene fløt, til og med med oss oppi.. Merkelig hvor god lasteevne disse enkle farkostene har. Totalvekt på Toms ekvipasje inkl. padler var ca 175 kg, og det var ingen problemer hverken med padling eller manøvrering. Tom klarte å glemme mobiltelefonen sin i bilen til Geir, og oppdaget selvfølgelig ikke dette før de var kommet et godt stykke av gårde. Ja, ja, vi klarer oss jo godt uten. Ved grenseovergangen ved Kornsjø stod imidlertid Geir på brua og viftet med moblitelefonen... Ingen fare å glemme noe når man har et serviceteam svermende rundt.. Akkurat ved grensen lå også den flotte dampbåten "Prøven".

Mobiltelefonen ble overlevert og kajakkfolket padlet videre mot sydvest mens Geir returnerte til Larkollen. Det begynte å blåse kraftig, og korte krappe bølger gjorde oss våte helt opp til haka. Neste mål var Nordnäskanalen som går mellom Nordre- og Søndre Kornsjø, men da sydenden på Nordre Kornsjø dukket opp var det tydelig at vi hadde bommet.

Sivet stod tett langs breddene, og innløpet var ikke å se noe sted. Plutselig dukket det opp en rød kano fra sivet lenger nord.. Kursen ble satt dit kanoen dukket fram, og ganske riktig... Helt inne ved land åpnet det seg en meget smal passasje i sivet, og dermed åpenbarte kanalen seg. Det var fint i denne kanalen, og historien om kanalen er litt spesiell.

Da elva mellom Nordre- og Mellom-Kornsjøen ikke var farbar for dampbåt på grunn av mye fjellgrunn ble det besluttet å grave en kanal fra Tullholmen til Mellom-Kornsjøen en strekning på ca. 115 m. Dette arbeid ble utført for hånd med spade av Hans Johansson, Koxeröd og Karl Andersson, Gäddvik. Som medhjelpere deltok Hans`s to sønner Karl og August. Kanalen var 115 m. lang, 4 bred, og den høyeste kanten var på ca. 3 m. For dette arbeid fikk de Kr. 300.- Kanalen var ferdig i 1898. Etter noen år måtte kanalen renskes opp da den var delvis slammet igjen og var for grunn ved lavvann. Også dette arbeid ble utført av ovennevnte til en pris av Kr. 75.-. Etter den tid har ikke kanalen vært vedlikeholdt, så den er i dag kun farbar for små båter og kanoer.

Kanalen var fort unnagjort, og Midtre Kornsjø stod ikke på den heller. Det er en høydeforskjell på 6 meter mellom Midtre- og Søndre Kornsjø, så det lå an til bæring minst én gang her. Første stryket gikk greit. Noe stein og litt kronglete for en havkajakk, men ikke spesiellt vanskelig. Ved Mölnerud lå det en liten demning, så her ble det drøye 100 meter trilling. Neste stryk var veldig grunt og litt svingete. Håkon i sin gule banan klarte seg bra, men Tom måtte nærmest stake seg igjennom.

Noe senere dukket det opp nok en demning. Her var "kanotleden" skiltet, og det var bare 20 meter å bære ved siden av demningen. Ikke lenge etter passerte vi under Rv. 164 og ut i Søndre Kornsjø. Dermed bar det rett fram til Koxeröd hvor gapahuken stod og ventet på oss.

Kajakkene ble dratt opp til gapahuken, og det ble gjort klart for kveldsmat og overnatting. Det var deilig å få på seg tørt skift. Da var klokken 20.15, og solen hadde akkurat gått ned. Utpå natta om det etpar kraftige regnbyger, og temperaturen datt. Det ble faktisk så kaldt at gutta måtte ta på seg bukse og t-skjorte i de tynne sommersoveposene. Og som vanlig startet nattskiftet på sagbruket opp nærmere midnatt....

Tilbake til Startsiden

Tilbake til tursiden