Fellesferien var i gang, og kajakkpadling er en høyrisikosport
i denne perioden. Båtførere med mer penger enn vett er
i overtall , og som kajakkpadler gjør man lurt i å bevege
seg nesten oppe i fjæresteinene. Når man skal krysse de
mest trafikkerte båtledene bør man ha med seg et kobbel
av skytsengler, skjønt en bazooka kunne noen ganger vært
et mer anvendelig redskap...
En av de mest trafikkerte ferdelsårene befinner
seg i Hankø-området, og det var her jeg ville søke
spenning denne søndagen. Det er ikke lett å finne en egnet
plass for utsetting av kajakk ved Hankø. Strendene er steinete,
og parkeringsplassene er private. De få som er tilgjengelig koster
skjorta pr time og ligger dårlig til. Syd for Hankø har
Fredrikstad kommune sørget for en god del flotte friområder,
men ofte er det ganske langt å gå til vannet fra parkeringsplassene.
Et hederlig unntak er Djupeklo.
Her kan man kjøre helt ned til stranden til en handicap-plass,
laste av kajakken og utstyret, for så å kjøre bilen
200 meter opp igjen til en gratis parkeringsplass. Alldeles flott. Foten
badeområde er selvfølgelig også et alternativ, men
der er det bestandig masse folk. (Kart Foten
- Slevikkilen)
Det luftet litt fra syd da kursen ble lagt nordover
mot Hankø. Det er en god del smale fine passasjer langs kysten
her, og det startet med en gang gjennom sundet ved Rakholmen.
Passerte Oksrødkilen og padlet inn i Slevikkilen.
|

Padlerute 16.juli 2006 |
Ved inngangen til Slevikkilen
ligger Slevik skanse, eller Slevik Batteri som det het i gamle dager.
Skansen var tiltenk en viktig rolle i krigen mot svenskene, og hadde
13 kanoner og en besetning på 30-40 mann. Sørgelig var
det da at når svenskene kom i slutten av juli 1814, så hadde
alle nordmennene rømt uka før, og skansen ble tatt uten
at et eneste skudd ble løsnet. Skansen er ikke lett å se,
man må nesten vite at den er der for å få øye
på den. Mer om denne skansen
finner du her. Innerst i Slevikkilen lå det en kjempemessig,
utrolig flott moderne seilskute. Jeg kjenner ikke til noe om denne,
så hvis noen av leserne vet noe, vær så snill å
send meg en mail.. Ved Geitøya lå det tre artige flytende
hytter som muligens er utleiehytter. |
Turen gikk videre inn i bukta bak Mærrapanna.
Dette er et flott rekreasjonssted med masse svaberg ut mot havet, men
også grunne viker
med flotte strender i le for det meste. Vinden hadde økt
litt da odden på Mærrapanna ble rundet, og den dyttet godt
innover i Hankøsundet. Stoppet opp litt ved "Seilerkongen",
monumentet over Kong Olav V. Skulpturen er laget av Kristian
Blystad og satt opp i 1993. Ved "Bloksberg", kongefamiliens
landsted på Hankø, var flagget til topps. Det lå
en Colin Archer i sundet rett nedenfor, men om det var Olav Bjørshol
som var på besøk, vites ikke. Leah Isadora Behn ble født
her og var første kongelige Østfolding på 800 år..
:-)) Båttrafikken i sundet var formidabel, det var flere hundre
båter som var ute og viste seg fram denne søndagen. (Kart
Hankø)
På yttersiden av Hankø hadde vinden frisknet
til betraktelig. Bølgene begynte å bygge seg opp, og skumdottene
begynte å drive litt. Det var skikkelig tungt å padle rett
imot/skrått på denne vinden og bølgene, eneste fordelen
var at det fantes ikke snurten av en eneste båt. Tok en liten
pause utenfor stranda ved Trouville Bad før jeg la i vei mot
sydenden av Hankø og dagens STORE utfordring, kryssing av Hankøsundet
helt syd på det bredeste. Inne ved fjellet på Mærrapanna
gikk båttrafikken tett som bilene på E6, og hekkbølgene
derfra blandet seg med den tunge sjøen fra sydvest. Det ble en
skikkelig husketur over sundet, men den virkelige utfordringen var å
krysse den 60 meter brede ferdselsleden ved fjellet. Her skulle skipperne
fram, koste hva det koste ville, og en enslig padler i kajakk får
skylde seg selv når han roter seg inn blandt de store gutta i
tøffe båter.
|
Krysningen gikk bra, men adrenalinet kokte så
godt i hodet at jeg fikk skikkelig hodepine. Helt ute på tangen
var det en kar som vinket til meg fra land. Jeg synes det var noe kjent
med ham, og ganske riktig, det var Bøye Hamre, en arbeidskollega,
som påkalte oppmerksomheten. Jeg padlet rund tangen og inn i le,
og Bøye hjalp til med å dra kajakken opp på land.
Jeg ble bedt på kaffe, og det passet bra med mine egne lunsjplaner.
Oppe på fjellet satt kona og de to døtrene hans og koste
seg. " Vi har sett en eneste padler i dag, og selvfølgelig
måtte det være Tom", sa Bøye og gliste i skjegget.
Det ble en trivelig pause, men snart var rastløsheten på
plass og jeg måtte videre.
Resten av turen ble en padletur innom flere av de små
holmene og øyene mellom Mærrapanna og Djupeklo. Mange fine
plasser, og Djupeklo dukket opp litt for fort. Jeg kunne selvfølgelig
ha padlet en tur ned mot Foten, men det er rart med det, når turen
er over, så er den over. 22 kilometer, hvor halvparten foregikk
i grov sjø og motvind, var i grunnen nok.
Området rundt Hankø er fint å padle
i, men ikke i fellesferien. Da er "idiotfaktoren" så
høy at kajakkpadlere bør holde seg unna til båtvettnivået
har normalisert seg litt.
Takk for følget på denne turen, så
sees vi kanskje en annen gang?
|