Alt ble pakket og gjort klart til avreise fredag 17.juni. Vi skulle kjøre to biler, for Geir skulle videre til paragliding i Vågå etter kurset. Det duskregnet litt på veien oppover til Sjoa, og etter 5 timers kjøring var vi framme. Lavoen og teltet ble slått opp på Sjoa Vandrerhjem. Der kostet det 30 kr pr døgn pr pers i telt, rimeligere er det vanskelig å få det.

Litt senere dukket kajakkinstruktør Kate Donnelly opp. Hun raget ikke så høyt over bakken, og gjorde ikke mye vesen av seg. Hun snakket hovedsakelig engelsk, men vi mistenker henne for å forstå langt mer på norsk enn hva hun gav uttrykk for. Hun var meget sympatisk, og amigosene fikk full tillit til den vesle instruktøren.

 

Først skulle kajakkene tilpasses og alt utstyret utleveres. Deretter ble alt lastet opp og vi kjørte ca. 20 minutter til Tolykkja ved Otta. Da var det klart for elvedebut…

Debuten startet med litt vinglepaddling for å bli litt kjent med kajakken. Snodig greie… Kort, brei, null retningsstabilitet, men god førstestabilitet. Veldig lett å snu, litt vanskelig å padle rett.
Det var uvant å kjenne vannets grep i kajakken, og skiftende vannhastigheter, strømskiller, gjorde rare ting med farkosten.

Instruktørene Anett og Kate gjennomgikk grunnleggende teknikker som forskjellige padletak, kanting, wet exit, tømming av kajakk og kameratredning.

Etter lunsj ble det litt elveteori om bakevjer, strømskiller, bruk av klokka som retningsangiver (clock face) etc. før vi jumpet uti til praktisk øvning på kryssing av strømskiller og traversering av elv.

Dagen var ferdig ca. 15.30, og det var en fornøyd gjeng som ankom Kajakksenteret for en liten briefing om neste dags program.

Neste dag stod stryk og "bølgetog" vanskelighets-grad 2 på programmet. Kajakkrulla skulle også gjennomgåes.

Etter middag gikk vi en tur, tittet litt og slappet av. Hans-Arvid og Tom var litt spente på morgendagen. Hans-Arvid fordi det kun var hans andre dag i kajakk, Tom fordi han har STOR respekt for rennende vann.

Natten senket seg etterhvert, og snart kunne man høre during fra teltene. Et party på plassen klarte ikke å ødelegge nattesøvnen nevneverdig.

Nå skulle vi opp på fjellet til øvre del av Sjoa, ikke langt unna Gjendin. Det var 40 minutter å kjøre fra kajakksenteret. Det er et utrolig flott landskap, og med knall blå himmel og en flott temperatur ble opplevelsen kraftig forsterket. Vi skulle sette ut i nærheten av Steinholhytta ved Rv.51 nedenfor nedre Sjoavatn. Så skulle vi padle ca. 2 km ned Sjoa før vi skulle i land og kjøres opp igjen til start.

Denne dagen skulle Ed Cornfield være med oss som ekstra instruktør. Ed er en meget erfaren elvepadler, noe man ser her.. Se også Aftenpostens bildeserie med mange flotte bilder av Ed Cornfield og Kate Donnelly i Sjoa.

Etter oppfrisking av temaene fra forrige dag var vi klare for en runde med rulleinstruksjon. Deretter skulle vi ut i stryket....

Amigosene trente litt på rulletrening mens Ed stod i shorts i det kalde vannet og veiledet. Grøss og gru, men det så ikke ut til å plage ham... Håkon klarte rulla helt alene på dypt vann, Tom og Geir klarte også rulla, selv om åra gikk i bunnen i siste del. Deretter tok vi noen "strømskillekrysninger" og så var alt klart for turen ned elva. Anett kom med klar beskjed først: "Hvis du kantrer, IKKE SETT NED FØTTENE !!!". Det er farlig, man kan få foten i klem mellom steinene og bli dratt under. Dette kalles "fotfelle", og er en meget farlig situasjon som også gjør redningsarbeidet vanskelig. Da var vi klare, men en liten påminnelse kom dog til slutt: "Det du ikke vil treffe underveis, skal du ikke se på !!". Akkurat...

Turen begynte stille og rolig. Kate ledet an, og vi fulgte. Det første stryket så ikke særlig vanskelig ut, men kroppen og hjernen sa at det var skummelt. Tjo, hei hvor det gikk... Litt anspente glis i fjesene fortalte om lett skrekkblandet fryd, noe a la barndomsminner fra karusell på tivoli. Neste rolige parti ble brukt til instruksjoner om neste stryk. Der skulle vi "bomme" på en stein, svinge til venstre og kjøre tvers igjennom et lite "bølgetog". På ny ble det "Follow me", og hjertet gjorde noen ekstra pulsomdreininger da vi fikk se hva som ventet. Tom padlet som en gal gjennom bølgene og klarte seg rimelig greit. Geir kom glatt igjennom. Håkon kantret midt i veivene, men to sekunder etter var han oppe igjen og fortsatte. For Tom som lå nedenfor og så på, så det ut som om Håkon tok rulla, men det var Anett som hadde kjørt kajakken inn i siden hans slik at de kunne ta en kameratredning i farta. Han rakk ikke å miste åra en gang.... Rett og slett imponerende var det. Hans-Arvid bommet litt på ruta og satte kursen rett på en stor stein med en kraftig strømskavel litt på siden av linja. Anett så litt forskrekket på dette, men Hans-Arvid dro seg lekende lett igjennom til alles store overraskelse. Ingeborg og Oddny kom seg også heseblesende glatt igjennom. Pulsen var høy ned det siste flate strekket før vi gikk i land ved "endestasjonen".

Vi måtte bære kajakkene et stykke til bilen, for veien var bommet igjen. Deretter gikk vi opp til rv.51 og ble kjørt tilbake til utgangspunktet. Da var det lunsjpause før vi var klare for ny tur. Været var bare fantastiskt bra, og vi koste oss i pausen.

Snart var det klart for ny runde. Ruta var den samme som første gang, og nå visste vi jo hva som ventet oss. Tom fikk noen tanker om at han kom til å kantre i "bølgetoget", og denslags er jo selvoppfyllende profetier.. Og det stemte.. Nesten igjennom bølgene skar kajakken ut, Tom orket ikke å dra seg inn og kantringen var et faktum. Kate, som lå foran, hørte at han kantret, men fikk ikke snudd seg fort nok for en kameratredning. Dermed tok Tom seg ut av kajakken og ble samlet opp av Kate litt lenger ned i elva. Det var vanskelig å svømme med tørrdrakt og kantret kajakk, så Kate tok Tom og kajakken på slep inn til elvebredden sammen med åra hans som hun plukket opp underveis. Da Tom kom inn til elvebredden oppdaget han at kameraet hans, som hadde vært festet til kajakken, var revet av og borte. Fortvilelsen var stor, men så gjorde Kate en magisk bevegelse og fisket kameraet fram fra sin kajakk!!! Hun hadde sett kameraet da hun skulle hente padleåra, og fisket det opp. Ingen tvil om at Kate var dagens store helt for Tom... " Kate, you are my friend for ever...".

Håkon og Geir hadde blitt med Ed på motsatt side av øya. Der var det iflg. gutta litt høyere og litt lengre bølgetog, huff og huff...

Vel tilbake på senteret kom avskjedens time. Vi følte at vi hadde blitt godt kjent på disse to dagene, og det var en litt nølende avskjed. Man kunne faktiskt tenkt seg mere praksis og mere kursing, men det inngikk ikke i opplegget denne gang.

Nede på Vandrerhjemmet pakket vi sammen og gjorde oss klare til å reise hjem. Geir skulle som nevnt til Vågå, så Tom og Håkon satt på med Hans-Arvid. Det ble etpar pauser på veien, men alt gikk glatt helt hjem.

Hva skal vi så si om denne helgen?
Kurset var absolutt verdt hver eneste krone! Vi hadde det moro, kurset var lærerikt og interessant, instruktørene var dyktige og flinke til å lære fra seg. Naturen og elva er en opplevelse i seg selv, og når været klaffer sånn til de grader, ja da er det vanskelig å finne bedre plass i verden. Det smittende gode humøret til instruktørene var selve prikken over i-en som gjorde det vanskelig å reise hjem igjen etter en så perfekt helg.

Resultatet av denne helgen lot ikke vente på seg. Rett etterpå kjøpte Hans-Arvid og Geir hver sin elvekajakk, og Håkon skaffet seg en ikke lenge etterpå. Aagaardselva i Østfold ble besøkt rett etter anskaffelsen, og hvordan det gikk kan du se på denne siden.... Her kan du bl.a. se en kort videosnutt av Hans-Arvid på vei gjennom et lite stryk på sin tredje dag noensinne i kajakk i elv. Sterke saker... :-))

Takk for oppmerksomheten, og stikk gjerne innom en annen gang.

Tilbake til Startsiden

Tilbake til tursiden