Sverigetur 20 og 21 desember 2003
"Tres amigos på juletur"

Klikk på bildene for forstørrelser.

Tilbake til Startsiden

Tilbake til tursiden

Hasselön, Sote kanal, Söö, Sote kanal, Hasselön.
Ruta var tidlig fastspikret, og forventningene til turen var store hos Geir og Håkon som hadde tatt denne turen vinterstid 2 år før. Tom, som liker seg best i +30C, var mer skeptisk til hvordan været ville bli, men denslags innvendinger møtte liten forståelse hos de to andre. "Det er bare å kle seg etter forholdene", var standardsvaret.
Planen var å reise tidlig hjemmefra om morgenen den 20 desember slik at sjøsetting kunne skje i grålysningen fra stranda ved Hasselösund. Og planen holdt...
Tom overnattet hos Geir i Larkollen, og Håkon dukket opp 10 minutter etter at den verste søvnen var gnidd ut av øynene grytidlig lørdag morgen. Etter en halvtimes på- og innlasting i Håkons bil, ledsaget av noen velplasserte ord og uttrykk som beskrev tilstanden til de impliserte parter, skjedde avreisen i ordnede former. Frokost ble det ikke tid til, klokka var halv sju og ved grålysning skulle vi være mer enn 10 mil av gårde. For å kompensere for manglende næringsinntak ble det gjort en kort stopp på Shell-stasjonen på Solli. Stasjonsbetjenten tittet noe forskrekket på 3 pølsespisende, coladrikkende, gale menn som tydeligvis hadde tenkt seg ut på vannet i kajakk nå ved juletider. En sekk ved ble også innkjøpt til kveldens planlagte pølsegrilling. Her må det nevnes at pølsespising er en av Håkons yndlingsbeskjeftigelser, og bare tanken på den forestående grillingen på Söö gjorde at han fikk et sultent glimt i øynene.

Mer enn 10 mil senere varslet morgenrødmen styggvær til kvelden, men morgenen var vindstille og klar. Tom hadde skaffet seg en tørrdrakt, og den skulle nå testes for første gang. Det er litt av en akrobatisk øvelse å komme inn i en slik, men du verden for en trygghet i vinterpadling. Kajakkene ble lastet på stranden ved Hasselösund, vi var klare, og sjøsettingen skjedde ved halv ti-tiden. Geir var som en hest som rykker i tømmene, han var ikke til å holde igjen og la i vei. Her skulle padles..


Geir i siget

Været var ideelt, vannet var klart og alle fritidsbåtene glimret med sitt fravær. Turen ut gjennom Tjuvaholet og opp til Sote kanal var bare helt topp. Flau vind og noen plussgrader gjorde padlingen til en behagelig opplevelse, og kameraet ble brukt ofte. Det er mye å ta bilder av selv om vinkelen ofte blir noe flat fra kajakken.

Vi bestemte oss for å gå i land på Tryggö for å se på kong Tryggves gravhaug.
Snorre skriver i Heimskringla/Håkon Jarls saga at kong Guderød sendte bud til sin fetter, kong Tryggve, om å møte ham slik at de to kunne dra i austerveg og herje om sommeren i år 963. Da disse møttes ved Sotenes og gikk for å snakke med hverandre, sprang kong Guderøds menn til og drepte kong Tryggve og 12 mann.

Steinrøysa er stor, 20 meter i diameter og 3 meter høy, og den er tidfestet til ca. år 1000 f.kr, altså er den opprinnelig lagt her i bronsealderen. Snorre skriver at kong Tryggve ble gravlagt i denne røysa.
Ved gravhaugen står et skilt om at det skulle være en masse jettegryter vest på Tryggö. Vi gikk for å sjekke, men enten hadde jettene tatt med seg grytene sine, eller så var det "gjette-gryter" for at vi skulle gjette hvor de var. Vi fant i hvert fall ingen.

Turen videre gjennom kanalen ble en behagelig affære. Vi passerte svingbroen fra fastlandet til Ramsvik, og like etter passerte vi Lenas stuga, et velkjent landemerke i kanalen. En polisbåt passerte oss på rutineoppdrag, de smilte og vinket til oss.

På plakaten til venstre står det at her produseres det kaprifolkött?? Kjøtt med kaprifolsmak? Vi skjønte etterhvert at det dreide seg om frittgående dyr.

Litt etter dette ble Håkon opptatt av mulighetene for å finne en "cache" i området.

Vi snakker her om "geocaching", noe som dreier seg om å dra ut på tur med GPS og finne små ting som folk har gjemt på tusenvis av steder over hele verden. Håkon hadde slått opp nærmeste lokalitet på internett før vi dro, og ved nærmere eksaminasjon av GPS'en fant vi ut at "cache'n" befant seg kun 3 km unna.
Dette måtte bare undersøkes. Det ble noe snakk om å gå over land, men Tom holdt hardnakket på at det skulle padles så nærme som mulig. Ut forbi Söö stod vinden litt mer på, og sjøen rotet seg opp litt. Da våknet Geir... Bølger og brått er kosepadling for ham, han vil helst sitte på bølgekanten og stryke langs steinkantene gjennom skummet. Der Tom og Håkon padlet rundt, der padlet Geir igjennom. Etterhvert fant vi fram til en lun og beskyttet vik, rimelig nærme målet.

"Cachen's" navn var "Dragon's Dungeon", og navnet viste seg å være dekkende. En hule åpenbarte seg, og esken lå gjemt der inne.

Vi lurte litt på hva slags arbeid som hadde blitt ført her. Stenene hadde et grønnskjær, kan det ha vært kobberdrift?

Etter å ha notert i boken var tiden inne for å skynde seg til Söö og etablere leir for det ble mørkt. Gapahuken skulle reises, bålet skulle tennes og pølsene skulle grilles. Vi rakk det meste før mørket falt på ca kl 15.30. Og så begynte det å regne.... Meteorologene hadde spådd vind, regn og sludd fra nord-vest, så vi hadde rigget gapahuken med åpningen mot syd-øst. Det forundret oss i grunnen ikke at været da kom med full tyngde inn fra syd-øst, rett inn i åpningen. Vi krabbet langt inn under presenningen og ventet på opphold. Det kom ca 2 timer senere.
Bålet ble tent på ny, og grillingen startet. Pølsene ble fortært i høyt tempo, for det var tydelig at det var mere vær på gang. I syd-øst lyste et stort flakkende rødskjær opp som fra en stor brann, Vi lurte litt på dette, men fant ingen svar. Snart lavet det ned igjen, og soveposen var eneste vettuge sted å være.
Det ble en lang og våt natt. Vinden snudde fra syd-øst til nord-øst, og det drev godt inn i gapahuken i perioder. Plasten under soveposene sørget for at vannet trakk godt innover, og alle ble rimelig bløte etterhvert. Til tross for dette ble det sovet en god del.
De svenske meteorologene hadde spådd "snöoväder", og så ble det. Morgenen kom langsomt, og Tom hadde satt ny rekord i "soveposeligging" før han stod opp. Frilufts-toalettbesøket går rimelig kjapt unna når snøfokket blåser rundt bjellene, ikke noe Allers-lesing da, nei. Leiren ble pakket og brutt i rekordfart. Det er første gang jeg har måket snø av kajakken for å få pakket i lukene. Men..,- kommer man seg først på plass i kajakken, så er man i hvertfall delvis beskyttet mot været.

Nå kom Tom's nyinnkjøpte padletøy til sin rett. Superullundertøy, fleece og Kokatat tørrdrakt med neoprenestøvler gjorde virkelig susen. Geir og Håkon var våte og delvis kalde mens Tom var like tørr og hadde det svært så behagelig. Ingen sak å være ute i "tøft" vær med denslags påkledning!!

Turen tilbake til Smögen foregikk i sterk vind og snøfokk. Mesteparten kom bakfra, men noen ganger måtte vi krysse imot været, og det var et slit.

Det er nå man savner et vanntett kamera. Det er helt umulig å ta bilder under slike forhold uten å få ødelagt et vanlig digitalkamera, så her har produsentene en utfordring for å kunne tilfredsstille friluftsfolket.
Sotekanalen gikk kjapt unna, endel motvind og bølger ved Husholmen, kjapt gjennom Tjuvaholet og grei skuring inn til stranden som vi forlot døgnet før, men som nå var hvit. En eldre dame på tur med bikkja var svært opprørt over at vi hadde overnattet, for det var jo så dårlig vær. Hun hadde sett oss dagen før, og da vi fortsatt ikke var kommet tilbake dagen etter, ble hun svært bekymret. Disse gale nordmennene !!

Turen hjem fra Sverige var vel det farligste på hele turen. I kraftige vindkast på delvis brøytet E6 med bilister som ikke kom fort nok fram og måtte kjøre forbi, følte vi at de som synes padling i vintervær høres skummelt ut, umulig kan ha korrekt sammenligningsgrunnlag.

Vel hjemme måtte soveposer og klær tørkes i stor stil, men turen var minneverdig og opplevelsesrik. En skikkelig julepadling....

Håkon Olsen har skrevet sin egen beretning fra turen, og den kan du lese her...

Tilbake til Startsiden

Tilbake til tursiden