Tom våknet kl 07.15. Solen skinte fra lettskyet himmel, og det så ut til å bli en perfekt padledag. En slik dag kunne ikke begynnes med stress, så frokost og opprydding/pakking foregikk i adstadig tempo. Kl 09.30 ble kursen satt mot Kynne älv. Holmenhuken, som vi besøkte i fjor, ble passert før vi padlet under en bro rett før begynnelsen på Kynne älv. Det er to innløp til Kynne älv. Vi valgte det smaleste som lå lengst nord.

Rett før innløpet til elven stod det en lavvo og en kar ved en kano. Vi padlet bort for å forhøre oss om hvordan terrenget var i Kynne älv, men etter å ha hilst ble det vanskelig å gjøre seg forstått. Mannen var tydeligvis fra et østblokkland og klarte ikke å forstå noe av det vi sa. Med litt gestikulering oppfattet vi at elven ble smal og vanskelig nedover, og at vi måtte bære.

Etter å ha passert et område som tydelig var opparbeidet til fuglereservat, ble det helt klart at vi måtte trille litt kajakker igjen. Stryket het Stampefallet og var smalt og kronglete. Turens tredje bæring ble på ca 2 - 300 meter. Etter noe "kronglepadling" etter tredje bæring kom vi ut i det området hvor de to innløpene til Kynne älv går sammen til ett.

Rett før Roslund ble det limbo i kajakk Brua hadde akkurat passe høyde for oss, men ved normalvannstand må man nok bære her. Ved Roslund krydde det av Canadagjess og ender, og vi holdt god avstand til flokken for ikke å forstyrre unødvendig. Like etter gjorde elven en krøll og et par hopp. Håkon satte utfor, men Tom gikk på land for å sjekke. Elva var ganske grunn og full av steiner. Rett etter svingte den 90 grader til høyre, før den svingte 90 grader til venstre igjen med et middels stryk under en bru. Håkon padlet ned den første halvdelen, men ville ikke avslutte den siste. Tom tok bæring nummer fire langs hele strekket, ca 200 meter, mens Håkon klarte seg med 50 meter bæring.

Den videre padlingen skjedde litt i rykk og napp. Elven var tidevis grunn og steinete med noen småstryk, og det var ikke ideelt for en lang havkajakk. Vi kom ut i Stärkelandshöljen, en liten utvidelse av elven, før vannet begynte å renne raskere og ble særdeles steinete. Her satte Tom seg fast og måtte ut av kajakken. Han fløtet nedover ca 300 meter da det begynte plutselig å styrtregne. Vi la inn til elvebredden og søkte ly under en gran. Det buldret litt lenger nede elven, så operasjon bæring nr 5 ble iverksatt. Ca. hundre meter opp og inn i skogen gikk det en traktorvei, og kajakkene ble slept opp dit. Traktorveien førte fram til en sandvei som gikk mot gården Tegen, 2,5 km unna. Derfra var det 1 km ut til en asfaltert vei, og derfra igjen var det 3,6 km ned til Sundshult badplass ved Søndre Bullaresjön.

Vel nede ved Søndre Bullaresjön var det tid for lunsj. Tom var sårbeint etter 7,1 km kajakktrilling, og hadde skikkelig gnagsår på høyre hæl. Det var godt å sitte ned og nyte litt mat og kaffe. Håkon svirret litt rundt og tittet på området. Han fant en død hegre som han ville se nærmere på, så han la den ved stranden. Etter at lunsjen var overstått gikk Håkon i forveien for å se litt på hegren. Like etterpå kom han litt betuttet tilbake til Tom med et uttrykk av syv sorger og åtte bedrøvelser. Det hadde seg nemlig slik at da han rundet hjørnet ned til stranden så han at det satt en musevåk og hakket i hegren. Før han i det hele tatt rakk å tenke på kameraet, så lettet musevåken, og bildet var tapt. Men SÅ skjer altså det dumme. Da Håkon går tilbake til hegren, så sitter musevåken der igjen... Og Håkon hadde fortsatt ikke kameraet klart... Det er grenser for hvor mange sjanser man får også.... Vi la ut fra badeplassen og padlet nordover til Bullarebygden, en heller hendelsesløs padlestrekning. I land på nordenden av Søndre Bullaresjö gjorde vi klart for sjette bæring. Långvallsälven, som går mellom Søndre- og Nordre Bullaresjö, er ca 1 km lang, meget steinete og faller 6 meter på denne strekningen, så vi bestemte oss for å trille til Nordre Bullaresjön.

Igjen ble det trilling på sandvei, men de 1,3 km gikk kjapt og greit unna. Vel framme ved Långvallsälvens utløp bestemte vi oss for å slå leir. Da var klokken 17.30, og det passet fint med en tidlig kveld. Teltet ble reist, soveplassene gjort klare, vi skiftet til tørt tøy og så var det mat. Du verden hvor godt maten smaker etter en slik dag... Vi slappet av og pratet om løst og fast, men da klokken nærmet seg 21.30 var det tid for søvn. Denne natten var det ganske varmt i forholdt til natten før, og nattskiftet på sagbruket gikk på som vanlig....