Hvalerøyene er Østfolds desiderte padleeldorado med sine 833 øyer, holmer og skjær. Da kona fortalte at hun skulle på 14 dagers husmorferie på hytta vår i Skjeberg sammen med en venninne, samtidig som jeg skulle avspasere en uke, så var anledningen der for å ta seg en tur. Værmeldingen var lovende for en gangs skyld, og turen skulle gå rundt mesteparten av Hvaler samt litt innimellom for å gjøre meg mer kjent med de mulighetene som finnes i dette eldoradoet. Nå er de nordøstlige områdene rimelig kjente områder for meg, men det ville ikke skade å ta en tur innom nok en gang.

Jeg ville forsøke å pakke strukturert for en gangs skyld. På bildet over her ser dere vannsekk, matsekk, kjele, kaffekjele, stekepanne, boks til sukker, salt, te, kaffe etc., sandaler, lite fotostativ, mobiltelefon, stort liggeunderlag, skin-mat liggeunderlag, tomannstelt, sekk med reserveklær, sekk med kveldsskift, sekk med pute og sovepose og en spiss sekk for kokeapparat, lesestoff, skrivesaker, kopp, tallerken og alle de småtingene man ikke riktig vet hvor man skal gjøre av. I tillegg hadde jeg vannpumpe, solkrem og 5 x 1,5 liters vannflasker liggende i det lille rommet rett bak cocpiten samt diverse kart og fotoapparat foran på dekk. Redningsvest, spruttrekk og padleåre er selvfølgelig også en del av utstyret.

Starten skulle skje om ettermiddagen søndag 2.juli for å unngå den verste båttrafikken. Planen var å legge ut fra Tangen på Kråkerøy, men der var det så tett med biler at de stod parkert etter veien helt ned til marinaen. Løsningen ble å kjøre gjennom Hvalerbommen og få plass på parkeringsplassen på Stokken. Det var et smart trekk, for det var en ledig plass helt inntil vannet på den første parkeringsplassen etter bommen. Det var forøvrig samme sted som da padlekamerat Geir og jeg startet fra da vi padlet til Struten fyr i 2002.

Ruta startet også denne gangen gjennom Grønnet, og også denne gangen var strømmen sterk rett i mot ut fra Hvalsund. (Renner aldri vannet sydover gjennom denne åpningen??). På veien ut gjennom Papperhavn var det en stemme som sa fra land: "Se på DEN flotte kajakken.". Og på hele turen skulle jeg få høre slike kommentarer fra forbipasserende på land og til vanns. Det er bare å innrømme det, jeg blir litt varm om hjertet og ikke så lite stolt når fremmede mennesker sier slikt helt spontant.

Nå fikk jeg endelig tatt turen innom Kuvauven og sett på sjøbuene som var tilholdssted for Hvalerlosene og kystfiskerne i mange år. Sjøbuene har en fin beliggenhet og er fredet av Riksantikvaren. Det var en masse folk her, både innerst på badestranda og utover på svabergene i sundet. En mengde båter lå ankret opp, og folk koste seg i det flotte været. Mens jeg slappet av på en av strendene kom en kar gående forbi. Han hadde sett meg i Grønnet og synes kajakken gikk fint i vannet. Da han hørte den var hjemmesnekret, var interessen på plass, og vi fikk oss en prat om bygging etc.

Utgårdskilen er Østlandets største fiskehavn og ligger helt syd på Vesterøy. Jeg stakk bare såvidt innom, for jeg ville finne meg en bra plass på Akerøy for kvelden. På veien over Akersundet ble jeg passert av flere store fritidsbåter som var på vei hjem etter en fin helg. Flere av disse skipperne hadde tydeligvis ikke hørt om trimplan, og det ble en huskete overfart over til tider meget store hekkbølger.

Det lå en masse båter ved de to store leirplassene i nord på Akerøy. Her er også Akerøys eneste hus hvor forfatteren og journalisten Johan Borgen bodde en stund før han flyttet til Knatten på Asmaløy. Huset disponeres i dag av Akerøy Ornitologiske stasjon som driver med bl.a. ringmerking av trekkfugl her. Videre østover mot Festningsholmen ligger det en liten uanseelig strand. Her var det kun en ung gutt på stranda, mens familien hans befant seg høyere opp på svaberget. De var i ferd med å forlate stedet, så her la jeg til. Da familien passerte meg på stranda, kom det nok en gang kommentarer om den flotte kajakken. Jeg synes det var noe kjent med familiefaren, og riktignok, det var en av elektrikerne i Umoe-IKT som hadde vært og kablet på jobben hos meg. Vi pratet løst og fast om Hvaler og båtliv før de dro av gårde. Og samtidig med dem dro nesten alle de andre dagsturistene også. Kort tid etter var det stille og fredelig over hele Akerøya, og leiren ble etablert i ro og mak. Ikke lange padleturen i dag, bare 17,45 km denne ettermiddagen, men det var nok ettersom jeg hadde padlet 28,79 km rundt Jeløya dagen før.

Halve Akerøy er friområde, og det er lov til å sette opp telt for langtidscamping. Et sted stod det 12 telt som var satt opp like tett som på en campingvognplass. Alle hadde presenning over seg og stod tydelivis klar til senere bruk.

Kveldsmaten bestod av stekte ostepølser og brød. Etter maten slappet jeg av med Paulo Coelho's roman "Djevelen og frøken Prym", en bok hvor menneskene i en avsidesliggende landsby blir satt på prøve i et spill arrangert av en fremmed besøkende. Paulo Coelho skriver godt, og jeg måtte legge fra meg boken for å spare litt til de neste dagene.

Solen gikk tilslutt ned over blikkstille vann, og jeg sovnet til utsikten mot Akerøy fort.
Gæææk, skvæææk, skriiik, yyykkk, aaaak. Svarte f..., hva var dette for leven klokka tre på natta? En flokk med måker hadde oppdaget noen saltstenger som lå igjen etter dagsturistene, og måtte selvfølgelig krangle om disse. Jeg spratt ut, feide bort restene og la meg igjen.
Bæææhh, bææhh, kling, klong. I jøsse namm... Klokka var fire og øyas faste gressklippekompani gikk runden sin. Teltet stod vel i veien, men etter å ha vist mitt morgengrimme fjes forsvant de forskrekket over til grønnere enger et annet sted.

Klokka kvart over seks stod solen høyt på himmelen og det var tid for morgentoalett og frokost. Vinden begynte allerede å røre på seg, og det var bare å hive seg i kajakken og komme seg over sundet før morgenbrisen satte inn. Vinden økte raskt, og ved utløpet av det trange sundet ved Skinnarholmen var vinden oppi i 7 m/s fra sydvest. Dette er ikke mye, men de 800 meterne derfra og fram til Vikertangens sydlige spiss består av steilt fjell som reflekterer alle bølger rett ut igjen, noe som var tilfellet denne gangen. Det ble en heisatur som krevde løse hofter og god konsentrasjon, for noen kantring på dette strekket er ikke å anbefale.

Det var godt å runde Vikertangen og komme seg inn i havna. Det var en fredelig mandag morgen og to karer stod ytterst på moloen og fisket. Da ringte mobiltelefonen. Jobbmail- og intranettserveren hadde problemer, men etter litt veiledning ble problemet løst, og turen kunne fortsette. På kartet vises det et bredt sund på innsiden av Krossholmen syd for Skipstadsand, men vannet var så lavt at nesten hele passasjen var tørrlagt. Det gikk bra med endel aktiv staking fram mot det gamle fergeleiet for Hvalerfergen. Da Hvalertunnellen ble åpnet i 1989 ble det slutt på fergetrafikken mellom Kirkøy og Asmaløy. I dag er Skipstadsand base for losbåten her ute.

Det var stille på Listranda Camping denne formiddagen, og omtrent ikke et menneske å se på noen av hyttene i Lisundet mellom Løperholmen og Asmaløy. Det store innrykket skjer i fellesferien, og da er det et yrende liv her. Løperholmen ble rundet og det kriblet litt i magen da Løperen skulle krysses. Løperen er hovedleden for sjøtrafikken til og fra Fredrikstad, og nyttetrafikken kommer ofte brått på for en saktegående kajakk. Ingen båter var i sikte, og overfarten gikk helt greit. Kursen ble deretter lagt gjennom det idylliske sundet mellom Brattholmene, videre på yttersiden av Kjerringholmen før det ble landkjenning på Kvernskau. Det var tid for lunsj, og pasta Bolognaise kunne smake godt. Et ektepar med hytte rett på innsiden av stranda kom forbi. De var litt skeptiske til den fremmede padleren til å begynne med, men så fikk de se kajakken, og dermed fikk pipen en annen lyd. De oiet seg over det flotte håndverket og lurte på om jeg var møbelsnekker. Da måtte jeg til med den vanlige historien, og vi skiltes som hyggelig bekjente.

Turen videre langs vestsiden av Kirkøy ble en rolig tur i flotte omgivelser. Ved Rødshue er stranda fullstendig hogget opp, det ser ut som om noen har gått amok med slegge og meisel. Videre østover ligger Ørekroken, en flott badestrand med mange turmuligheter, før man kommer til Storesand. Storesand er den største stranda i distriktet, og det er her Fredrikstad havkajakklubb har sin kjente padleleir hvert år i begynnelsen av juni. Neste punkt var Homlungen fyr som ligger på en liten holme lengst syd på Kirkøy og er et såkalt ledfyr oppført i tømmer. Det ble opprettet i 1867 og ombygget i 1915, men har siden den gang stått omtrent uendret. Fyret er fredet av Riksantikvaren slik som en lang rekke andre fyr i distriktet.

Litt nord for Skjærhalden sentrum er det en ypperlig sandstrand å lande på for den som vil ta seg en tur i land. En salat med reker, et rundstykke, kaffe, en stor softis og en avis på Råde Bakeri og Konditori rett ved torget gjorde underverker. Ved den nye Spar-butikken på brygga er det en vannkran hvor alle kan fylle opp vanndunkene sine. Jeg passet på å få fylt opp mine vannflasker, for varmen gjorde at jeg drakk mer enn forventet. Etter en times tid var tiden inne for å fortsette turen.

Turen fortsatte sydover på østsiden av Tareholmen og vestsiden av Børholmen. Planen var å padle gjennom sundet mellom Ekholmen og Herføl for så å padle rundt på vestsiden av Herføl. Vannstanden var imidlertid så lav at hele sundet var tørrlagt. Dermed la jeg kursen på østsiden av Herføl i stedet. Det var særdeles grunt hele veien, og utenfor Herføl Marina satte jeg meg fast. Delbare årer er fint å ha å stake med i slike tilfeller, så det varte ikke lenge før området var passert.

Etter å ha passert Andholmen med den gamle los-utkikksplassen gikk turen østover til Søndre Sandøy. På østsiden av Sandøyene ligger Sekken med Sverige på andre siden. Vinden hadde øyet, så Sekken var rolig denne dagen.

Ferden nordover langs Søndre Sandøy var rimelig hendelsesløs. Litt nord på øya ligger det et gammelt båndgneisbrudd som i sin tid leverte en god del av steinen sin til Oslo Rådhus. I Gravningssund ser man fortsatt mange bygninger fra den tiden sildesalteriene hadde sin storhetstid. Det er også her familien Stoltenberg har sitt sommerlandsted.

Målet for kvelden var Tresvika på Nordre Sandøy, en langgrunn vik i le for det meste. Det lå fire båter i vika, og fire ungdommer koste seg på stranda da jeg kom, men de forsvant utpå kvelden. Vannet var fortsatt så lavt at kajakken måtte slepes over 40 meter for den lå trygt oppe på stranda. Leiren ble etablert under noen store løvtrær på stranda. Jeg følte at jeg hadde padlet langt og lengre enn langt og litt til denne dagen. Overraskelsen var derfor stor da kartmåleren kun viste 40,74 km. Det må ha vært all snirklepadlingen og stakingen over grunt vann som gjorde at strekningen føltes så lang. Det ble nystekte pannekaker til kvelds, og etterpå gjorde jeg et nytt bekjentskap med Paulo Coelho.

Natten ble stille og rolig bortsett fra at selv de ørsmå bølgene brøt inn mot den langgrunne stranda. "Woosjj, wooosjj, wooosjj" lød det så fort "bølgene" var høyere enn 3 cm.

Dagen etter kom jeg ikke i gang før nærmere 09.00. Frokost og pakking gikk veldig greit, og da jeg satte åra i vannet ringte mobilen. Det var Roy Morten Standahl fra Vestfold som hadde noe å meddele, og han hørtes misunnelig ut da jeg fortalte at jeg befant meg på Nordre Sandøy mens han satt på jobben.. 25 minutter senere tikket det inn en melding om et rop om hjelp pga en havarert PC, men den jobben fikk makkeren min, Erik Børseth, ta seg av. Naturen nord på Nordre Sandøy består av en rekke flotte strender og sund og trange passasjer som er en nytelse for en padler. Tordenskjoldbukta er bare én av de mange flotte plassene her. Noen sauer stod oppe på en klippe ved vannet i Apalvika og tittet ned på meg da kajakken kom sigende mot dem. De hadde "overtaket" og var ikke det minste nervøse for tullingen som satt på vannet og "bææet" til dem.

På vei over Skjærhaldsfjorden padlet jeg innom en blåskjellfarm. Mangfoldig hundre tønner holdt lange rep fulle av blåskjell på plass, det måtte være adskillig hundre tonn blåskjell på denne plassen. Over på Kirkøya igjen gikk ferden nordover gjennom Rom-sundet og inn mot Edholmen Marina. Der var det helt stille, for hele sesongen 2006 skulle brukes til å rive ned hele det gamle anlegget og sette opp nytt.

Kjæresten til stemoren min arbeider på Edholmen Marina, og han satt og spiste på verandaen da jeg ankom havna. Jeg ropte til ham, men han kjente meg overhodet ikke igjen før jeg tok av meg capsen og sa navnet hans. Han var skikkelig overrasket, og litt lei seg for at han ikke hadde tid til å slå av en lengre prat. Men så sa han: "Hvis du vil besøke mora di, så er hun hjemme hos meg". Så beskrev han veien dit, en kort padletur fra marinaen ned i Botnekilen til et hus bare 150 meter fra stranda. Jeg hadde aldri vært på de kanter, så jeg bestemte meg øyeblikkelig for å stikke innom på en kopp kaffe og en brødblings.

Jeg har aldri opplevd at stemoren min har mistet munn og mæle før, men det gjorde hun nå. Hun kunne ikke begripe for sitt bare liv hvilken fremmedkar som sto utenfor døra og ville ha kaffe, men da jeg tok av meg capsen og solbrillene slik at hun kjente meg igjen ble hun skikkelig paff. Hun hadde aldri forestilt seg at jeg kunne komme padlende på besøk. Kaffe og brødblingser kom på bordet, og jeg ble der en times tid før jeg måtte videre. Planen var å komme til Stokken før kvelden, og det var allerede ettermiddag.

Da Kirkøya var unnagjort stod krysningen over Løperen for tur igjen. Langt unna mot nord skimtet jeg en rød flekk, og mot sør kom det en mørk skygge. Jeg fant ut at disse var langt nok unna til at krysningen ville gå greit. Halveis over Løperen var disse flekkene vokst til faretruende store båter som nærmet seg raskt, og pulsen steg litt vel mye. Padletakten ble skrudd opp, og da kajakken lå inntil Løperungen var det en lettet padler som kunne konstatere at overfarten hadde gått bra. "Sea Trans" krysset foran på vestsiden av Løperungen, mens "Frakt" krysset bak på østsiden av Løperungen og bølgene fra disse båtene var mindre enn mange akterbølger fra 50 fots plastbåter med feil trim.

Resten av turen ble mer eller mindre en transportetappe. Ferden gjennom Asmalsund ble en eneste lang motvindspadling der masse folk med mye penger og lite vett kjørte bajas fram og tilbake. Så var det rundt sydsiden av Asmaløy og inn i Skjelbusundet. Det var ikke så mange gærninger her, og nå hadde jeg vinden i ryggen, så padlingen gikk lett. Ferden gikk så rett opp til "hullet" i Hvalerveien ved Stokken og tilbake til startpunktet. Der stod bilen og ventet på meg, og alt var såre vel. Denne siste dagen ble det padlet 38,81 km, altså 97 km totalt disse tre dagene.

Turen var over, og det var på tide med litt refleksjoner. Hvaler ER et padleparadis, ingen tvil om det. I syd er det blankskurte berg og fjell, til tider tøffe forhold og krevende padling. I øst og nord kryr det av trange sund og steder man kan være i le, skog og gress og flotte strender. I vest er det begge deler. Selvfølgelig er dette sterkt generalisert, og det er det som gjør Hvaler så fint. Man kan padle på værharde steder, og så plutselig åpner det seg en beskyttet havn som gjør at man kan få igjen pusten. Denne turen har bare såvidt vært innom noen av stedene Hvaler har å by på. For å finne ut resten må du nesten sjekke det ut selv.

God tur !

Takk for følget på denne turen. Kanskje vi sees en annen gang?