Djupeklo, Mærrapanna, Hankø rundt og tilbake
En blåsbort-tur søndag 16.juli 2006. Total lengde 22 km.
Klikk på bildene for å se forstørrelser

Fellesferien var i gang, og kajakkpadling er en høyrisikosport i denne perioden. Båtførere med mer penger enn vett er i overtall , og som kajakkpadler gjør man lurt i å bevege seg nesten oppe i fjæresteinene. Når man skal krysse de mest trafikkerte båtledene bør man ha med seg et kobbel av skytsengler, skjønt en bazooka kunne noen ganger vært et mer anvendelig redskap...

En av de mest trafikkerte ferdelsårene befinner seg i Hankø-området, og det var her jeg ville søke spenning denne søndagen. Det er ikke lett å finne en egnet plass for utsetting av kajakk ved Hankø. Strendene er steinete, og parkeringsplassene er private. De få som er tilgjengelig koster skjorta pr time og ligger dårlig til. Syd for Hankø har Fredrikstad kommune sørget for en god del flotte friområder, men ofte er det ganske langt å gå til vannet fra parkeringsplassene. Et hederlig unntak er Djupeklo. Her kan man kjøre helt ned til stranden til en handicap-plass, laste av kajakken og utstyret, for så å kjøre bilen 200 meter opp igjen til en gratis parkeringsplass. Alldeles flott. Foten badeområde er selvfølgelig også et alternativ, men der er det bestandig masse folk. (Kart Foten - Slevikkilen)

Det luftet litt fra syd da kursen ble lagt nordover mot Hankø. Det er en god del smale fine passasjer langs kysten her, og det startet med en gang gjennom sundet ved Rakholmen. Passerte Oksrødkilen og padlet inn i Slevikkilen.

Padlerute 16.juli 2006
Padlerute 16.juli 2006
Slevik batteri
Slevik skanse
Flott seilbåt
Flott skute
Artig båthytte
Flytende hytte
Ved inngangen til Slevikkilen ligger Slevik skanse, eller Slevik Batteri som det het i gamle dager. Skansen var tiltenk en viktig rolle i krigen mot svenskene, og hadde 13 kanoner og en besetning på 30-40 mann. Sørgelig var det da at når svenskene kom i slutten av juli 1814, så hadde alle nordmennene rømt uka før, og skansen ble tatt uten at et eneste skudd ble løsnet. Skansen er ikke lett å se, man må nesten vite at den er der for å få øye på den. Mer om denne skansen finner du her. Innerst i Slevikkilen lå det en kjempemessig, utrolig flott moderne seilskute. Jeg kjenner ikke til noe om denne, så hvis noen av leserne vet noe, vær så snill å send meg en mail.. Ved Geitøya lå det tre artige flytende hytter som muligens er utleiehytter.
Kong Olavs støtte
Seilerkongen
Kongefamiliens Bloksberg
Bloksberg og Hankøferga

Uteplass ved Trouville Bad

Turen gikk videre inn i bukta bak Mærrapanna. Dette er et flott rekreasjonssted med masse svaberg ut mot havet, men også grunne viker med flotte strender i le for det meste. Vinden hadde økt litt da odden på Mærrapanna ble rundet, og den dyttet godt innover i Hankøsundet. Stoppet opp litt ved "Seilerkongen", monumentet over Kong Olav V. Skulpturen er laget av Kristian Blystad og satt opp i 1993. Ved "Bloksberg", kongefamiliens landsted på Hankø, var flagget til topps. Det lå en Colin Archer i sundet rett nedenfor, men om det var Olav Bjørshol som var på besøk, vites ikke. Leah Isadora Behn ble født her og var første kongelige Østfolding på 800 år.. :-)) Båttrafikken i sundet var formidabel, det var flere hundre båter som var ute og viste seg fram denne søndagen. (Kart Hankø)

På yttersiden av Hankø hadde vinden frisknet til betraktelig. Bølgene begynte å bygge seg opp, og skumdottene begynte å drive litt. Det var skikkelig tungt å padle rett imot/skrått på denne vinden og bølgene, eneste fordelen var at det fantes ikke snurten av en eneste båt. Tok en liten pause utenfor stranda ved Trouville Bad før jeg la i vei mot sydenden av Hankø og dagens STORE utfordring, kryssing av Hankøsundet helt syd på det bredeste. Inne ved fjellet på Mærrapanna gikk båttrafikken tett som bilene på E6, og hekkbølgene derfra blandet seg med den tunge sjøen fra sydvest. Det ble en skikkelig husketur over sundet, men den virkelige utfordringen var å krysse den 60 meter brede ferdselsleden ved fjellet. Her skulle skipperne fram, koste hva det koste ville, og en enslig padler i kajakk får skylde seg selv når han roter seg inn blandt de store gutta i tøffe båter.

I le bak mærrapanna
I land på Mærrapanna
Bøye og kona
Bøye og kona.
På land i Djupeklo
Turen over i Djupeklo

Krysningen gikk bra, men adrenalinet kokte så godt i hodet at jeg fikk skikkelig hodepine. Helt ute på tangen var det en kar som vinket til meg fra land. Jeg synes det var noe kjent med ham, og ganske riktig, det var Bøye Hamre, en arbeidskollega, som påkalte oppmerksomheten. Jeg padlet rund tangen og inn i le, og Bøye hjalp til med å dra kajakken opp på land. Jeg ble bedt på kaffe, og det passet bra med mine egne lunsjplaner. Oppe på fjellet satt kona og de to døtrene hans og koste seg. " Vi har sett en eneste padler i dag, og selvfølgelig måtte det være Tom", sa Bøye og gliste i skjegget. Det ble en trivelig pause, men snart var rastløsheten på plass og jeg måtte videre.

Resten av turen ble en padletur innom flere av de små holmene og øyene mellom Mærrapanna og Djupeklo. Mange fine plasser, og Djupeklo dukket opp litt for fort. Jeg kunne selvfølgelig ha padlet en tur ned mot Foten, men det er rart med det, når turen er over, så er den over. 22 kilometer, hvor halvparten foregikk i grov sjø og motvind, var i grunnen nok.

Området rundt Hankø er fint å padle i, men ikke i fellesferien. Da er "idiotfaktoren" så høy at kajakkpadlere bør holde seg unna til båtvettnivået har normalisert seg litt.

Takk for følget på denne turen, så sees vi kanskje en annen gang?

 

Tilbake til Startsiden

Tilbake til tursiden