Dag 5, fredag 18. mars, Luxor, Karnaktempelet.
Ha, denne morgenen tok vi innersvingen på ringespetakkelet… Mobilen var satt på vekking litt før halv syv, så vi var oppe før levenet satte i gang. Ettersom alt var gjort klart kvelden i forveien, var det enkelt å bare lempe koffertene ut i gangen og entre spisesalen for skaffing. Det gikk med en snau halvtime til fortæring av brød og kaffe, og deretter bar det ut i bussen som skulle gå kl 07.30. Og endelig fikk vi en buss med GOD plass til beina. Ingen av de andre bussene hadde hatt seteplasser beregnet for nordiske mannelårlengder, og det hadde til tider vært noe slitsomt å jenke seg til i setene.

Det er 220 km fra Aswan til Luxor, og også denne turen skulle skje i politieskortert kolonne. Vi fire skulle gå av i Luxor, mens resten av passasjerene på bussen skulle helt til Hurghada ved Rødehavskysten, 281 km videre fra Luxor. Vi misunte dem ikke DEN turen.

Bussen svingte opp foran Sheraton Luxor Hotel kl 11.15 etter en grei tur. Hotellet var ikke helt forberedt på vår ankomst, og det ble noen minutters akkedering da vår lokale guide skulle sjekke oss inn. Han forklarte at det ikke var ledige rom, men man skulle se hva man kunne finne på. Kort etter fikk vi en høflig forespørsel om vi var i familie, og om vi kunne tenke oss å ta til takke med en suite med plass til alle fire? Vi var ikke så fryktelig vonde å be, og kort etter var vi på vei på hotellets gangveier til suiten med nr 506. Bæreren låste oss inn, satte på plass all bagasjen og lurte på om vi var fornøyde. Fornøyde??? Jeg tror uttrykkene i fjesene våre fortalte sitt. En leilighet med dagligstue, spisestue, et digert soverom, et mindre soverom, to bad, fire toaletter, et lite kjøkken og patio med tak ut mot Nilen, alt i marmor og edeltre… Jo takk, ikke så verst.

I tillegg var guiden, Mahmond, ”bare” vår og stod til disposisjon hele døgnet. Han skrev opp telefonnummeret sitt, vi avtalte programmet for kvelden og gikk for å slappe av litt. Nils var noe slapp, så han tok seg en køyestrekk mens vi andre ruslet bort til hotellets basseng. Irish coffe og øl smakte nydelig, og jentene måtte jo bare prøve bassenget. Det var visst ikke så verst det heller.

Da sulten meldte seg utpå ettermiddagen ble turen lagt innom La Mama, en italiensk restaurant på hotellområdet. Suppe, hovedrett og dessert med en flaske vin til smakte fortreffelig som opptakt til kveldens lyd- og lysshow i Karnak-tempelet.

Mahmond hentet oss med drosje rundt 17.30 og fraktet oss til hovedinngangen for kveldens show. Det var lyst da vi ankom tempelet, men rett etterpå gikk solen ned, og halvtimen etterpå startet showet.

Kveldens forestilling ble holdt på engelsk mens vi ble geleidet gjennom det enorme tempel-komplekset.

Tempelkomplekset i Karnak er STORT, enormt. Som så mange andre templer i Egypt er også dette bygget opp av flere faraoer og konger fra mange tidsaldere. Området het opprinnelig Ipet-Isut som betyr noe slikt som ”Det mest aktede sted”, og man kan levende forestille seg hvilket overveldende inntrykk det må ha gjort på befolkningen den gang alt stod i sin fulle prakt med relieffer og maling i sterke farger. Størrelsen på pylonene, søylene, obeliskene og murene tar pusten fra besøkende selv i dag hvor tempelet bare er en skygge av seg selv.

Tempelkomplekset består av tre hovedeler: Det sentrale området (Amon-re’s tempel), Muts tempelområde (Amon’s hustru) og Montu’s tempel (en krigsgud). Det sentrale området måler alene 550 x 520 meter langs murene. Til sammenligning er Peterskirken i Roma 186 x 97 meter, så man kan trygt snakke om store dimensjoner.

Vi fikk ikke sett så voldsomt mye i mørket, men det var en trolsk stemning med fullmånen som lyste rett over oss under hele turen gjennom det sentrale området.

Showet ble avsluttet på østsiden av den hellige sjøen. Der satt vi i et slags auditorium mens en liten khamsin blåste sand over tribunene under siste delen av showet. Klokken 20.00 var det slutt, og vi dro innom hotellresepsjonen for å sende og lese litt mail fra internett-pc’en der.

Kvelden ble avsluttet i hotellets bar mens vi lyttet til en egyptisk sangerinne som gjorde sitt beste for å fremføre diverse vestlige slagere.

Klokken 23.30 hadde vi fått nok, og sengene i suiten med nummer 506 ble svært forlokkende.

Ikke lenge etter hørtes det sove-lyder fra suitens soverom…