Dag 4, torsdag 17.mars, Abu Simbel, felucca, Aswan High Dam, Isis- tempelet (Philea), parfymebutikk, Minna fyller 40 år.
”Rrrriiiiiingggg, drrrriiinnggg”. Gudhjelpemeg… Den telefonen blir det snart skuddpremie på. Klokken var kvart på tre om natten og det var tid for å lufte putene på en reise til Abu Simbel. Vi hadde nemlig fått beskjed om at det var helt i orden å ta med seg putene ut i bussen, for reisen gjennom ørkenen var lang. Det er 280 kilometer fra Aswan til Abu Simbel, og turen måtte foregå i politieskortert kolonne. Ja, ja, er man på tur, så er man på tur.

Kl 03.30 gikk vi ut og satte oss i bussen. Da oppdaget vi at det var ufattelig mange busser som skulle av sted, flere kilometer med busser faktisk, og alle skulle noteres og sjekkes av polititjenestemennene. Det varte og rakk, men endelig klokken 04.55 satte kolonnen seg i bevegelse. Vi kjørte over Aswan Low Dam og var snart ute i ørkenen. Da ble farten satt opp, og alle kjørte det remmer og tøy kunne holde. De av oss som holdt seg våkne fikk dermed sett egyptisk landeveiskjøring og mørkekjøring i praksis. Man kjører i vanvittig fart med kun parklyset på og kommuniserer med andre kjøretøy via lys og lydhorn.

Etter hvert så man systemet i galskapen. Når man hentet igjen et kjøretøy bærtet man en gang for å si ”Fløtt deg”. Svaret var 1 blink til høyre og 15 cm sving til siden ”Jeg ser deg, kom igjen”. To blink til venstre, en bært og ett langt blink med fjernlysene ”Nå kommer jeg”. Dersom det kom bil imot blinket begge to korte blink med fjernlysene ”Jada, jeg ser deg, det går så bra så”. Dersom noen bremset ned pga hindring i veien satte man alltid på begge blinklysene mens man bremset ”Jeg kommer ikke videre og det er ikke min feil”. Og alt foregikk i rasende fart. Sjåførene brukte konsekvent hele veibredden. Var det plass til fire biler i bredden, så kjørte man fire biler i bredden uavhengig av veimerkingen.

Vi ankom Abu Simbel kvart over syv. Stedet ligger kun 40 km fra grensen til Sudan på vestsiden av Nasser-sjøen. Et av tidenes største redningsoperasjoner av historiske minnesmerker skjedde her i årene 1964 til 1968. UNESCO organiserte bergingen av Ramses 2 klippetempel som var i ferd med å bli oversvømmet som følge av den nye Aswan-demningen. Fjellet og tempelet ble skåret opp i ca. 2000 biter mellom 10 og 40 tonn, heist 65 meter høyere opp og noen hundre meter lenger inn og montert sammen igjen under to kjempestore betongkupler som skulle være støtte for det nye, kunstige fjellet.

Man kan ikke annet enn å bli mektig imponert over dette arbeidet når man står ved foten av de enorme statuene og ser hvilke dimensjoner det er snakk om.

Abu Simbel huser to templer. Det ene er Ramses den annens klippetempel, og det andre er Hathor-tempelet. Ramses 2 regjerte rundt 1298-1235 f.Kr., hadde minst tre koner og flere hundre barn. I hans regjeringstid var det rimelig stabilitet og trygghet i Egypt, og økonomien blomstret. Men det er også verdt å merke seg at Moses og hans folk skulle altså ha utvandret fra Egypt i denne perioden, ca 1250 f.Kr. Foran klippetempelet ser man fire 20 meter høye statuer av Ramses 2 samt en lang rekke andre mindre statuer som representerer familien. Foran Hathor-tempelet ser man seks 10 meter høye statuer. Fire av dem er Ramses 2, mens de to siste representerer kongens yndlingshustru, den vakre Nefertari. Dette tempelet er tilegnet henne. Ved dronningens føtter er det prinsesser, ved kongens føtter er det prinser.

Det var mye turister her, og køene inn i templene var lange. Det gikk likevel ganske fort å komme inn, men det var vanskelig å få ro til å se på freskene og slagscenene som preget store deler av Ramses 2 tempelet og blomstermotivene og gudinnebildene i Hathor - tempelet. Vaktene maste og stresset en del, noe som ikke gjorde saken noe bedre.

Vi ruslet rundt og tittet på området fram klokken 10.00 og tiden var inne for retur til Aswan. Det var en lang og varm tur tilbake, og luftspeilingene dirret i ørkenen. Det så ut som store vannflater der ute. Det ser ut som vann, men er kun dirrende, glovarm luft.

Lunsjen ventet på oss da vi ankom M/S Nile Ruby klokken 13.10. Vi rakk bare så vidt å få i oss det mest nødvendigste, for halvtimen etterpå skulle vi ut på Nilen og seile litt med en felucca. I ettertid husker vi ikke helt hva vi hadde forventet oss, men la det være sagt med en gang… vi hadde i hvert fall ikke forventet oss et rent salgsframstøt av turist-juggel…

En artig hendelse var den lille gutten som hang ved ripa og sang kjente sanger fra alle verdenshjørner i sin hjemmelagde padlebåt. Han sjarmerte i hvert fall flere av damene om bord og fikk vel noen kulepenner og bakshish for oppvisningen. Senere fant jeg en beretning på internett fra mars 2002 hvor nettopp denne hendelsen ble beskrevet. SÅ spesiell var den altså.. ? De har i hvert fall holdt på med dette i 3 år!

De tørre tall sier at den nye demningen er 3600 meter lang, 111 meter høy, 980 meter bred ved bunnen, men bare 40 meter bred på toppen. Den inneholder like mye masse som 17 Kheops-pyramider, noe som er ufattelig i seg selv. 12 turbiner sørger for å levere 50 % av Egypts energibehov, og disse turbinene fikk nytt digitalt styringssystem i 2003 som nå utnytter vannkraften enda mer effektivt. Vannet bak demningen, Nasser-sjøen, verdens største kunstige innsjø, inneholder den totale mengden vann som renner i Nilen i løpet av to år, opptil hele 165 km3 vann. Sjøen er 480 km lang og 16 km på sitt bredeste med en overflate på 6000 km2. 17 % av sjøen ligger i Sudan, og de to landene har en avtale om disponeringen av vannet.
Det var positive og negative virkninger som følge av dette anlegget.
De negative sidene var:
Nubia ble oversvømmet og 90.000 mennesker måtte flyttes med de sosiale problemene som fulgte. 3 templer fra gammel tid ble reddet, mens hele 15 templer ble lagt under vann og er tapt for alltid. Jordbrukslandet i nedre del av Nilen mistet sin naturlige gjødsling, noe som har ført til at bøndene nå bruker ca. 1 million tonn kunstgjødsel i året med medfølgende kjemisk forurensing. Nildeltaet får ikke lenger tilført sedimenter, og erosjonen gjør at Middelhavet gnager seg innover med foruroligende fart. Sardinfisket og rekefisket i østre Middelhavet sank til under halvparten i alle de første 30 årene etter at Nilen ble stengt, men er nå langsomt på vei opp igjen, uvisst hvorfor. Trykket i Nassersjøen har ført til høyere grunnvannstand i hele Egypt slik at landbruksdreneringen opp til første katarakt er blitt altfor dårlig. Samtidig har forsalting av jordbrukslandet i nedre del av Egypt ført til en kraftig reduksjon i kvaliteten på jordsmonnet med dårligere avlinger som resultat. Mursteinsproduksjonen langs Nilen er nesten borte, for de var avhengig av slammet som Nilen la igjen på breddene hvert år. Det stillestående vannet i Nassersjøen og veksten av vannplanter langs breddene der har ført til særdeles stor økning av bilharzia og malaria i øvre Egypt. Sedimentene fra Nilen, hundretusenvis av tonn hvert år, lagrer seg nå i Nassersjøen og gjør at den rommer mindre for hver år. Militært sett er demningen et damoklessverd for Egypt. Under Yom-Kippur-krigen malingsbombet israelske jagerfly demningen som demonstrasjon på hva de kunne gjøre. Dersom demningen skulle ryke, så ville Egypt bli utslettet på kort tid, ettersom 95 % av befolkningen i Egypt bor i kort avstand fra Nilen. Dette var nok en sterkt medvirkende årsak til at president Anwar Sadat gikk med på de innledende fredsforhandlingene i Camp David ikke lenge etterpå.
De positive sidene er:
Nilen kontrolleres slik at ferdsel er mulig hele året og ingenting blir lenger ødelagt av flom. Anlegget leverer enormt med strøm og har god inntjening. Nassersjøen har en enorm fiskestamme, noe som har ført til en ny fiskeindustri i dette området, selv om transporten til markedet kan være noe lang.
Et prosjekt, ”The Toshka Project” eller ”South Valley Development Project”, er president Muhammad Hosni Said Mubaraks personlige ønske om å kunne bosette mange millioner mennesker som skal drive jordbruk i Toshkadalen, et ørkenområde vest for Nassersjøen.
21 enorme elektriske pumper løfter 334.000 liter vann pr sekund opp fra Nassersjøen til Sheikh Zayed canal, en betongkanal som, når den blir ferdig, blir 310 km lang og leder inn til Toshkadalen. Prosjektet er sterkt kritisert, og det har selvfølgelig både positive og negative sider. Vi så deler av dette prosjektet på veien til Abu Simbel, men det var tydeligvis et ”ikke-samtaleemne”. Egypterne kaller prosjektet for ”Mubarak’s Pyramid”.

I ettertid (2016) kaller de nye egyptiske lederne dette for et kolossalt feilslått prosjekt basert på Mubarks ønske om et prestisjeprosjekt for ham. Det ble brukt ubegripelig mye penger på dette prosjektet, samtidig som "den jevne egypter" aldri fikk vite noe om dette ...

Her er noen gode linker om Aswan High Dam, Isis-tempelet og The Toska Project:
http://en.wikipedia.org/wiki/Aswan_Dam
https://en.wikipedia.org/wiki/Philae

https://en.wikipedia.org/wiki/New_Valley_Project
http://www.egyptindependent.com/news/toshka-new-valleys-mega-failure
http://earthshots.usgs.gov/earthshots/node/62#ad-image-0
http://www.thenational.ae/news/world/middle-east/egypts-new-nile-valley-grand-plan-gone-bad

Men vi skal tilbake til reisen vår…
Neste stopp på programmet var Philae-øya med Isis-tempelet som ligger ute i Nassersjøen. Dette tempelet ble liggende delvis under vann da den første demningen ble bygget, og da Aswan High Dam ble bygget trodde man at også dette tempelet skulle havne under vann for alltid. Utrolig nok startet en bergingsaksjon i 1977 for å redde tempelet. Man bygget en stålvegg rundt hele øya og pumpet ut alt vannet. Deretter modifiserte man naboøya Agilkai slik at den lignet på Philae og renset opp bygningene på Philae. Så plukket man bygningene fra hverandre, ca 40.000 enheter, og fraktet dem til den høyereliggende Agilkai 500 meter unna. I alt ble det flyttet 27.000 tonn stein, og noen av blokkene veide så mye som 25 tonn pr stk. Hele operasjonen tok 2,5 år, og tempelet ble åpnet for turisme i 1980.

Vi ble kjørt over på østsiden av den gamle demningen til Shellal hvor vi tok en båt ut til øya.
Philae-øya og templene der har fascinert menneskene her i all tid. Beliggenheten, de vakre omgivelsene og den behagelige temperaturen i vinterhalvåret har alltid ført mange mennesker hit. Det fortelles bl.a. at Cleopatra VII rakk å bli gravid to ganger her…

Samtidig tok vi avskjed med våre bordfeller, Sophie (81 år) og Arne Foss (85 år). Dette ekteparet hadde vært med på nesten alle turene, og de utviste en imponerende styrke og utholdenhet. Livsgleden og humøret disse to hadde, var rett og slett inspirerende, og samtalene med dem var både morsomme, underholdende og interessante. Sophie var en tusenkunstner og hadde på seg flere av sine egne kreasjoner, og Arne var arkitekt med mange prosjekter bak seg. De beriket vår turopplevelse, og det var hyggelig å få treffe dem.
Vi ønsket dem lykke til videre og god reise hjem.