Dag 3, onsdag 16. mars, Horus-tempelet, Kom Ombo, Aswan
Å gudskjelov, i dag fikk vi sove lenge… helt til kl 05.30! I dag er det forresten islamsk nyttårsdag. Else og Tom var i spisesalen kl 06.00, Nils og Minna kom 15 min. senere. Frokosten ble unnagjort, og dermed bar det i land.
I dag stod Horus-tempelet for tur, og vi skulle fraktes dit med hestedrosje. ”Vår” mann het Mustafa og hadde hestedrosje nr 150. Det var trangt i karjolen, og med 4 ”litt store” nordboere innabords var det så vidt plass til å trekke pusten. Mustafa holdt snakketøyet i gang fra kaia til tempelet mens karjolen svaiet og gynget som en småbåt i storm. Vi ankom tempelet litt over syv.

Horus-tempelet i Edfu er Egypts best bevarte tempel. Det ble grunnlagt i 237 f.Kr., og ettersom det er så godt bevart har det fylt mange huller i forskernes viten om arkitektur og religion/kultur fra det gamle Egypt. Tempelet er, ifølge gamle myter, bygget på stedet hvor falkeguden Horus tok sin endelige hevn over sin onde onkel Seth, mørkets, dødens, kaoset og ørkenens gud.
Vi ruslet rundt og tittet på de storslagne søylene, relieffene og arkitekturen. Det er vanskelig å fatte at slike byggverk ble oppført for over 2200 år siden, og med datidens redskaper.

Halv ni hadde vi fått nok. Hestedrosjene ventet, og vi tok samme ekvipasje tilbake.
Mustafa sang og skrålet nå også, og på slutten av turen kom det: ” Bakshish”. Det var dårlig med småpenger, og han dro i gang med hele forestillingen om unger og dårlig råd og mat osv. Minna fant ut at han fortjente litt bakshish, så hun gav ham en femdollar. Vi hørte Mustafa rope Minna’s navn og synge hennes pris hele veien ned til båten, så der skaffet hun seg en venn.

Båten forlot Edfu kl 10.15, og vi benyttet anledningen til å slappe av på soldekket og titte på omgivelsene mens båten gikk mot Kom Ombo. Endelig fikk vi litt følelse av å være på cruise.

Båten ankom Kom Ombo kl 16.00. Her måtte vi selvfølgelig i land for å se på Kom Ombo-tempelet. Det er i fra den Ptolemeiske periode (304-30 f.Kr.) og er viet til to gudefamilier. Ptolemy var en av Alexander den stores hærførere, og etter Alexanders død i 323 f.Kr. ble han innsatt som guvenør i Egypt. I 305 f.Kr. erklærte han seg som Kong Ptolemy den første og ble raskt oppfattet som faraoenes etterfølger av egypterne. Det påfølgende slektstreet er noe forvirrende, for alle etterkommerne fram til år 30 f.Kr. tok navnet Ptolemy med forskjellige tall etter, og mange av dem giftet seg med sin søster som som oftest het Cleopatra. Den mest berømte av disse er konen til Ptolemy XIV, som altså var dronning Cleopatra VII, hun som også giftet seg med Julius Cæsar og Markus Antonius.

De to gudefamiliene som tempelet ble viet til var Sobek (krokdilleguden, høyre halvdel av tempelet) og Haroeris (Horus den eldre, falkeguden, venstre halvdel av tempelet). Hit kom pilgrimer fra nær og fjern for å be om råd hos presteskapet hos de to gudene. I kryptene under tempelet fant man over 300 krokodillemumier, og et par av disse ligger i dag i Hathor-kapellet (ku-gudinnen) til høyre for tempelet.