På tur i Egypt, en reise i tid og kultur
Dag 2
Vil du se flere og større bilder? Klikk på linken for Alle bilder fra dag 2

Du kan laste ned beretningen som acrobat-fil til din egen maskin ved å høyreklikke på linken under her og velge "Lagre fil som". Filen inneholder tekst og bilder og er på 4,5 MB.
http://www.trekajakk.com/
Egypt/Egyptreisebeskrivelse.pdf

Dag 2, tirsdag 15. mars 2005, Kongenes dal, Hatshepsuts tempel, Memnos-støttene, Esva, Edfu.
”Rrrriiiiiingggg, drrrriiinnggg”. Hva i hels…?? Else fikk fomlet til seg den infernalske telefonen og hørte en blid mannsstemme si noe på engelsk. Helt i ørska la hun telefonrøret tilbake og satte beina på gulvet. Det kjentes ut som om vi nettopp hadde sovnet, og et kjapt blikk på klokka bekreftet våre mistanker. Klokka var fem over halv fem på morgenen!! Kun fire og en halv times søvn!

Arnfinn hadde nevnt noe om tidlig avreise til Kongenes dal kvelden før, men SÅ tidlig? Tom og Else vaklet ned i spisesalen og fikk kastet innpå en kjapp frokost sammen med andre mer eller mindre våkne medturister. Nils og Minna kom ruslende etter hvert og fikk så vidt stiftet bekjentskap med frokosten før vi måtte av gårde.

Årsaken til den tidlige avreisen var følgende:
Mens passasjerene var på utflukt skulle båten gå sydover til slusen i Esna. Denne slusen kunne ta to båter hver halvtime, og med 35 – 40 båter ville denne slusingen ta ganske lang tid, noe kapteinene ikke ønsket å vente på. Derfor var det om å gjøre å komme tidlig av sted, og det var et kappløp båtene imellom for å sikre seg en gunstigst mulig posisjon for slusingen.
Vi lurte på hvorfor ikke Egyptiske myndigheter styrte trafikken slik at 10 cruisebåter (av 70) fikk lov til å gå opp Nilen hver dag hele uka. Dersom disse hadde en fast rekkefølge i tillegg, ville det vært enklere å planlegge slusing og guidede turer, men det passet visst ikke det egyptiske lynnet.

Det var en kjølig morgen, kun 12 °C, og ved soloppgang klokken 06.00 var bussen på vei mot Kongenes dal.

Kongenes dal ligger ca. 5 km fra Luxor på vestsiden av Nilen. Den består av den østlige dal hvor de fleste gravkammerne er, og den vestlige hvor man foreløpig bare har funnet to graver. I alt er det funnet 64 gravkammer i Kongenes dal, og nesten alle faraoene i ”Det nye riket” (1560 – 1070 f.k, 32 faraoer) er gravlagt her. Man har ”alltid” visst om at det er mange graver her, og Napoleons ekspedisjon i 1799-1801 beskrev flere av gravene. Mange av gravene er såkalt ”blanke”, dvs uten inskripsjoner av noe slag, mens noen inneholdt mumifiserte dyr, spesielt aper. Mange av gravene inneholder hustruene til, og sønnene av, kongene. Det store ”gjennfinningseventyret” startet i begynnelsen av 1870-årene da en lokal bonde, Ahmed Abd el-Rasool, gikk for å lete etter en av geitekillingene sine som hadde falt ned i en sprekk. Etter dette har det blitt funnet mange graver, og man mener at Kongenes dal fortsatt skjuler mange hemmeligheter.

Vi ankom inngangen til dalen fem på syv om morgenen. Det var fortsatt kjølig, men det endret seg fort etter hvert som solen steg på himmelen. Her fikk vi også for første gang stifte bekjentskap med alle salgsbodene. Mye mas om kjøping, men vi skulle se på gravene.. Små ”land-tog” skulle frakte oss opp til sentrum av den østlige dalen.

Arnfinn fortalte en masse om dalen og anbefalte noen graver å se på. Men hvem er det som husker sånt, da? Det var ikke lov å guide i gravkammerne, så turistene må gå på egen hånd.
Vi fant fort ut at skulle vi rekke å se noe, så måtte vi velge de gravene som det ikke stod milelange køer foran. Tut ank Amons grav kostet 70 LE ekstra å se, så den ble droppet. Vi endte opp med Ramses I, III og IX. Ut fra det vi rakk å se, så var det imponerende utsmykninger som var blitt utført her for tusenvis av år siden. Det var ikke vanskelig å tenke seg spenningen til arkeologene som avdekker slike fantastiske arbeider.

Her er noen gode linker til sider om Kongenes Dal:

http://www.thebanmappingproject.com/

Fin norsk side:
http://www.khm.uio.no/utstillinger/mumien
_lever/index.html

Det ble for liten tid i Kongenes dal. Vi rakk så vidt innom de tre nevnte gravene, og så var det full fart videre. Vi følte oss litt som japanere på europa-rundreise, 1 time i hvert land, men sånn er det å være på pakketur…

Vi satt i bussen kl 08.10 på vei til Hatshepsuts tempel – Deir el-Bahri, sydvest på andre siden av fjellene i Kongenes dal. Det går en sti over fjellet med en fantastisk utsikt over Nildalen, men den får man ikke gå når man reiser slik som oss… suukk.

Tempelet er bygget opp i tre avsatser som gjør at man nesten ikke legger merke til storheten før man kommer opp til øverste avsats. Det må ha vært et storslagent tempel den gang alt var grønt og beplantet utover det enorme området som nå er en støvet plass. På venstre siden av tempelet er det et lite kapell tilegnet ku-gudinnen Hathor, en svært sentral gudinne i det gamle Egypt. Vi fikk kun 30 minutter til å se oss omkring. Igjen, med alle menneskene omkring, ble det liten tid til nærmere studering av relieffer og søyler. Men, det er kanskje like greit. Man må vel være spesielt interessert for å få full uttelling, og da drar man kanskje ikke på pakketur?

Gruppen var punktlig tilbake i bussen etter de forskrevne 30 minuttene, og ferden gikk nå videre til en ”bedrift” som lagde ting av alabast. Dette er en stor industri i Egypt, og hvor man enn er, får man tilbud om å kjøpe krukker, figurer og annet i alabast. Arnfinn fortalte at vi nå skulle få informasjon om hva vi skulle se etter når vi handlet, samt at vi skulle få se de forskjellige fremgangsmåtene ved fremstillingen av figurer og vaser. Dette hørtes jo bra ut, og det varte ikke lenge før bussen svingte opp foran en bygning som inneholdt verksted og salgslokale for diverse alabastproduksjon og annen suvenir-produksjon. Etter en rask innføring i kvalitetstegn, produksjonsteknikker og –måter ble vi invitert inn i butikken for å se på utvalget.

Nå begynte det å ringe en liten bjelle i hodet, men vi skjønte ikke helt hva som virket feil... På dette stedet lå det mange slike verksteder og butikker. Hva var det som gjorde dette stedet spesiellt? Vi fant ikke svaret da, men gikk pliktskyldigst inn i butikken og lot oss vise rundt. Noe handel ble det, og prutingen skjedde etter fattig evne. Nils kjøpte en steinplate med et bilde for en ubetydelig overpris, mens andre handlet motstrebende noe de ”måtte” ha.

I ettertid har vi jo funnet svaret på hva som virket litt rart. Guider i Egypt har egyptisk lønn, noe som ikke er til å bli fet av. Dermed må de finne andre inntekstskilder. Det gjør de ved å inngå avtaler med diverse butikker etc. slik at de fører turistene til disse butikkene, mot at guidene får en viss prosent av det som omsettes til disse turistene. Problemet er at dersom man er på forskjellige turer med forskjellige guider kan det fort bli for mye butikker, og for lite guiding. Dette oppdaget vi da vi tilfeldigvis gikk inn i en papyrusforretning i Luxor, og innehaveren gav oss 30 % avslag før vi begynte å handle ”fordi vi kom uten guide”.

Gruppen skulle videre, og nå begynte det å haste litt. Planen var å kjøre til Esna og møte cruisebåten, men for å komme dit måtte vi være med i en kolonne med politieskorte. Kolonnen startet fra Luxor sentrum kl 11.00, og dersom vi ikke rakk den, så måtte vi vente på neste kolonne som gikk kl 15.00.

Veien dit gikk forbi de store Memnon-kolossene. Bussen kjørte innom og vi fikk 10 minutter til fotografering. Kolossene er to 18 meter høye steinstøtter som i sin tid stod på hver side av inngangen til Amenophis den 3’s dødstempel. Nilens årlige oversvømmelser har ødelagt tempelet, men statuene står enda. Statuene forestiller Amenophis, men da romerne hersket i landet hevdet de at statuene forestilte Memnon, sønnen til gudinnen Eos, ”Morgenrødens gudinne”. Dette navnet har blitt hengende siden. Historien forteller at rundt år 27 e.Kr. gjorde et jordskjelv at den nordligste støtten sprakk. Fra denne revnen kom det innimellom en ulende lyd, og lokalbefolkningen sa at det var Memnon som klaget til moren sin når hun viste seg på morgenhimmelen. Den romerske keiser Severus Septimius (193 – 211 e.Kr.) reparerte sprekken, og dermed var det slutt på klagingen.

Ferden gikk kjapt videre. En gruppe som skulle se på Karnak-tempelet ble omtrent kastet av bussen rett ved tempelet. Kl.11.01 svingte vi inn som siste buss i kolonnen, og minuttet etterpå kjørte kolonnen av gårde mot Esna. Snakk om god timing..

Turen mot Esna foregikk på en fin asfaltert vei. Guiden Arnfinn fortalte lett og utvunget om Koranen og Islam, trakk sammenligninger mot kristendommen og kom med mange interessante synspunkter. Han ringte også kapteinen på ”M/S Nile Ruby” for å høre hvordan situasjonen var med tanke på slusingen. Svaret var at kapteinen ikke riktig visste hvor han var eller hvordan skipet lå an, noe som ikke virket særlig tillitsvekkende.

Da vi ankom Esna kl 12.00 kom en av mannskapet og viste oss veien til båten. Den lå ytterst i en rekke på 9 båter, og vi måtte gå igjennom alle de øvrige 8 båtene for å komme om bord. Rett etterpå kastet båten loss og gikk mot slusene. Kl.12.55 var båten inne i slusa, kl.13.00 gikk vi ned til en bedre lunsj og en flaske vin, og halvveis i lunsjen var slusingen ferdig og båten oppe. Du snakker, kunne det vært bedre tilrettelagt?
Myndighetene holdt på med å bygge en ny sluse ved siden av den gamle for å doble kapasiteten på denne flaskehalsen.
Litt lenger syd går det en bro over Nilen. Her kan båtene passere ved at man stenger broen for biltrafikk og løfter til side veibanen slik at båtene går rett gjennom med veien på begge sider. Fotgjengerne kan krysse ved å gå gangbroen over båtene igjen som man ser på bildet her.

Båten vår fortsatte umiddelbart videre sydover mot Edfu. Vi satt på dekk og så solen gå ned bak fjellene i vest. Etter solnedgang var det informasjonsmøte med guiden i baren. Arnfinn kom med muligheter og planer for kommende turer mens han spedde på med historiske anekdoter og sjarmerende avsporinger i passe monn.
I Edfu la båten til kai, eller rettere sagt til båts (den lå som nr 4 ut fra kaia), og vi skulle ligge der til neste dag. Det var middag kl 20.00 og etterpå gikk vi en tur i land for å se oss litt om. Her merket vi oss en klar kulturforskjell. Else gikk foran Nils og Tom og røkte, mens Minna gikk ved siden av Nils. Selgerne var som hauker på Else, mens de nesten ikke enset Minna, og de var sånn passe masete på gutta. Forklaringen var enkel; Fordi Else, etter selgernes oppfatning, tedde seg som en mann, så skulle hun jamen behandles som en mann også, derav pågåenheten. Da hun slukket sigaretten og gikk bak gutta, så fikk hun være i fred. Likestilling er litt annerledes i Egypt, tydeligvis.
Det hadde vært en lang dag i dag også, og trøttheten satt litt i fra forrige dag, så det ble en tidlig kveld. Rundt kl 22.30 var vi i seng og slumret oss bort.
Forrige side Til Hovedsiden Neste side