På tur i Egypt, en reise i tid og kultur
Dag 14
Vil du se flere og større bilder? Klikk på linken for Alle bilder fra dag 14

Du kan laste ned beretningen som acrobat-fil til din egen maskin ved å høyreklikke på linken under her og velge "Lagre fil som". Filen inneholder tekst og bilder og er på 4,5 MB.
http://www.trekajakk.com/
Egypt/Egyptreisebeskrivelse.pdf

Dag 14, søndag 27.mars, Alexandria, katakomber, biblioteket, moské, 1.påskedag.
Vi var oppe ved 06.00-tiden for å gjøre oss klar til bussturen til Alexandria, og vi forlot hotellet kl. 07.00. Det er to hovedveier til Alexandria fra Kairo. Den østlige kalles Deltaveien, er 225 km lang og går gjennom det grønne Nildeltaet. Den vestlige kalles Ørkenveien, er 221 km lang og går gjennom deler av den libyske ørken. Vi skulle kjøre ørkenveien fordi det ikke var så mye trafikk der. Turen tok litt over tre timer med en stopp underveis. Først skulle vi se på katakombene.

Disse tre bildene er kopiert fra internett, kildesidene er nedlagt.

Kom-es Shouqafa er navnet på de berømte katakombene. Det var opprinnelig et privat gravsted for en meget rik familie i det andre århundre e.Kr. Familien dyrket gammel egyptiske religion, men arkitekturen og en god del av bildene viser innslag og sammenblanding med gresk-romersk stil. Man kan for eksempel se guden Anubis kledd i en muskuløs romersk drakt. Som et privatfinansiert prosjekt er dette helt enestående ettersom katakombene er kuttet 30 meter rett ned i fjellet. Etter hvert ble det til at andre også fikk lov til å bli begravet her, og det er funnet plass til 99 døde. De døde ble mumifisert på gammelegyptisk vis og lagt i nisjer i fjellet. Inngangen kveiler seg rundt en brønn man mener de avdøde ble heist ned igjennom. Det er tre etasjer, men den nederste etasjen ligger konstant under vann p.g.a. forhøyet grunnvannstand.

Det var i grunnen ikke så voldsomt mye å se på, men tanken på at dette faktisk var et privat prosjekt gjorde at dimensjonene ble ganske store, og det må ha vært en sterkt troende familie som klarte å gjennomføre noe slikt i romertiden.
Neste stopp var biblioteket, og der ankom vi klokken 12.00. Biblioteket i Alexandria er tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta som for øvrig også har tegnet Operahuset i Bjørvika samt World Trade Center Museum over Ground Zero på Manhattan.
En bibliotekansatt guide tok oss med på en kjapp tur og forklarte litt om biblioteket. Etterpå var vi fri til å gå hvor vi ville og se oss omkring. Dette biblioteket er stort, og det hadde mange finesser som ikke var lett å se med en gang.
Selve biblioteket er en sylinder som står litt på skrå. Taket er et skråsnitt på denne sylinderen og heller mot Middelhavet. Det er et stort tak med store arkitektoniske utfordringer, for det går helt fra toppen av 13 etasje til 10 meter under plassgulvet på inngangsnivået. Vinduene i taket er konstruert slik at alt lys som slippes inn i biblioteket blir reflektert minst 1 gang. Dermed oppnår man en jevn belysning uten direkte skarp sol. Noen steder reflekteres lyset via farget glass som skaper spesielle effekter. Søylene som bærer taket er lange og rette, men på toppen avsluttes de med stilistiske lotusblomster som en henspeiling til det gamle Egypt. Selve biblioteksalen er en halvsirkel med diameter på 160 meter hvor den rette vestveggen er svart, polert stein fra Zimbabwe. Innvendig er den buede østveggen litt spesiell. Den er full av huller slik man mener det gamle biblioteket hadde for å oppbevare sammenrullet papyrus. Utformingen sikrer også at romklangen blir dempet. Det er mange som har bidratt til bygget, for eksempel er gulvene av eik fra Storbritannia. Fundamenteringen av biblioteket var også spesielt krevende ettersom de nederste delene befinner seg 14 meter under havflaten.
Noen tørre fakta: Åpnet i 2003, 13 etasjer, 600 ansatte, totalt areal 40.000m2, gulvareal 69.000m2, 3000 leseplasser fordelt på 14 ”halve” etasjer, plass til rundt 8 millioner bøker, 500 internettportaler.
Biblioteket inneholder også museer, utstillinger m.m.
Fasaden er kledd med splittet Aswan-granitt, og er dekorert med kalligrafiske skrifter fra 120 språk fra oldtiden og fram til moderne tid. Billedkunstneren som har stått for dette heter Jorun Sannes.
Utvendig kan biblioteket minne litt om en solskive som går ned, noe som assosieres med det gamle Egypt, men arkitekten har sagt han ble inspirert av Alexandrias gamle kystlinje.
Sammen med biblioteket står et kongress-senter og et planetarium. På plassen foran hovedinngangen finner vi en byste av Alexander den store og et solur.
Det ble lunsj-tid, og vi ble kjørt til en gresk restaurant som lå på strandveien langs Middelhavet. Stedet het Athineos og lunsjen bestod merkelig nok av egyptisk brød, sesamfrø-pure (tahina), moste kikerter (hummus), aubergine-dip m/tahina (baba ghanoug), stekt fisk, grønnsaker og safran-ris. Øl og brus til maten, naturligvis..
Ikke lenge etter var vi på farten igjen, nå til fort Qaitbey. Dette fortet ligger på halvøya Pharos hvor et av verdens syv underverker lå, nemlig fyrlykten i Alexandria. Man mener at dette fyret var mellom utrolige 150 og 200 meter høyt og inneholdt 300 rom i sokkeletasjen for de som arbeidet der. Fyret ble ødelagt under flere jordskjelv og restene etter dette vet man ligger i havet utenfor Pharos. I 1994 til -97 ble det vært gjort flere arkeologiske undersøkelser under vann for å kartlegge og få opp noen av byggematerialene til det berømte fyret. Etter det siste jordskjelvet ble en moske bygget på restene etter fyret, men et nytt jordskjelv ødela deretter moskéen også. Fort Qaitbey ble bygget i 1480-årene av Sultan Qaitbey på restene av fyret og moskéen, og fortet inneholder i dag bl.a. et marinemuseum med bl.a. gjenstander fra romertiden og Napoleonstiden.

Etter dette besøket dro vi denne gangen på vei til Abbu al-Abbas al-Mursi moskéen. Denne vakre moskéen med sin høye minaret og fire kupler er Alexandrias største, og et av de aller viktigste, islamittiske monumenter. Opprinnelig ble den ble bygget i 1775 av Algirerne over graven til en av islams store helgener. Den ble ombygget i 1943, og fikk da kuplene og det 73 meter høye minaret-tårnet. Den er en av Alexandrias fremste religiøse bygninger.

Kvinner har ikke adgang til selve moskéen, men kan få lov til å gå inn bakveien til et eget rom bak et skjermbrett. Else og Minna likte dette dårlig, skikkelig kvinnediskriminering synes de. Nils og Tom tok av seg skoene og gikk inn. Hele den store moskéen var dekket av tepper og rikt utsmykket slik alle religiøse hus er. Den store midtkuppelen var et flott skue.

Dermed var vårt besøk i Alexandria over, og vi tok fatt på den lange turen tilbake til Kairo, også denne gangen via ørkenveien.

På veien tilbake lyktes det Tom å fotografere et av de mange ”dueslagene” som stod ganske mange steder. Guiden fortalte at duer er populær mat i Egypt, og spesielt brudgommen må spise masse duer i ukene før bryllupet for å kunne tilfredsstille sin brud på bryllupsnatten. Man regnet med andre ord duer som viktig for potensen, derfor populariteten.
Vi var tilbake i Kairo noe over klokken 18.00. Nattflyet skulle gå klokken 02.30, så vi gikk og la oss for å få litt søvn før hjemreisen. Koffertene ble pakket og satt klar slik at vi bare hadde å stå opp og gå til bussen.
Forrige side Til Hovedsiden Neste side